#Småbarnsbanken

En bank med håpefulle adoptivforeldre til små blonde, blåøyde barn som er tatt fra fødeavdelingen av barnevernet. Tatt fra unge mødre og enslige ressurssvake mødre.

Småbarnsbanken er et samfunn hvor små barn bys frem til håpefulle adoptivforeldre, som kan ta barnet hjem-på-prøve som fosterforeldre med full lønn. Lønn og godtgjøring omfatter også frikjøp fra en av fosterforeldrenes arbeid. Barna plasseres som fosterbarn til par som ønsker å adoptere, og som har gått Pride kurs i regi av Buftat. Oppdraget som fosterhjem kan sies opp med 3 måneders varsel gjensidig av begge parter. Når paret har funnet et barn som passer for dem, iverksetter barnevernet begjæring om tvangsfjerning av foreldreansvaret, og tvangsadopsjon.

 

Banken styres av barnevernet, som henter inn barna med akuttvedtak. Med politibistand hentes nyfødte av barnevernet på fødeavdelingene, eller på mødrehjemmene rundt i landet. Begrunnet med at foreldrene ikke har ferdigheter til å sørge for at barnet tar høyere utdanning. Det kalles barns rett til riktig utvikling. Målet er å produsere mer samfunnsnyttige borgere som bidrar til fellesskapet med høyere utdanning og skatteinntekter.

Barns rett til utvikling og utdanning.

Barna blir tilbudt adoptivforeldrene som står i den kommunale Småbarnsbanken. De som har valgt å prøve denne formen for adopsjon i stedet for vanlig adopsjon. På Adopsjonsforums hjemmeside opplyses det eksempelvis at det er 11 års ventetid for å adoptere et barn fra Kina.  Det koster 200 000,- kroner og kravene til mottakere av barnet er svært strenge. De aksepterer eksempelvis ikke homofile foreldre, eller at noen av foreldrene er syke eller uføre. De samme strenge kravene til mottakerland av små barn er innført av de fleste land i verden. De som ikke har oppstilte krav til foreldrene som mottar et barn, er de som er igjen i Adopsjonsforum.

Det er størst interesse hos barneverstjenesten å “redde” de mest velfungerende barna. De som er så små at de kan «pottes om» hos nye, mer velutdannede foreldre.

Når barn og unge har levd med omsorgsvikt/vold i flere år, og begynner en kriminell løpebane med voldskriminalitet og rusmisbruk, ser barnevernet ut til å ha mistet interessen for å hjelpe. Fordi en omsorgsovertagelse på toppen av det hele, bare skader barna enda mer. Og barnevernstatistikken på hvordan det går med barna etter et liv i fosterhjem/institusjon – er ikke spesielt pen.

For å bøte på dette har barnefagmiljøet og Bufdir direktør Mari Trommald kommet frem til at barna må få hjelp før de blir skadet av omsorgssvikt. Såkalt tidlig innsats, er ett av virkemidlene. Barnevernet må inn før omsorgssvikten starter. Dermed er kvinnene i barnevernet gitt et våpen til å ta andre kvinners barn som er uinnskrenket.

Forebyggende

Det høres fint ut i teorien, det å skulle jobbe forebyggende. Men å tvangsfjerne barn som er så små at foreldrene ikke har fått prøve seg i foreldrerollen enda – er brudd på menneskerettighetene.

Barnevernet henter to spedbarn i uken.

https://www.nrk.no/hordaland/henter-to-spedbarn-i-uken-1.11984689

12973185_10154144855902899_7638495893562491165_o

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Å skulle gjette seg til hvem som kommer til å bli utsatt for omsorgssvikt i fremtiden – på bakgrunn av hva mor eller far gjorde, eller antatt gjorde mange år før de ble foreldre – er intet mindre enn grotesk.

Likeså foreldrenes evne til å skape god tilknytning til barnet. Blivende foreldre får analysert deres evne til mentalisering, og hva de tenker om det ufødte barnet når de går på svangerskapskontroll. Jordmødre og helsesøstre får opplæring i bruk av enkle spørreskjemaer som foreldrene fyller ut. Dette for å avdekke om de vil komme til å mishandle det lille barnet i fremtiden. Eller om de er tilbakestående og ikke i stand til ivareta et nyfødt barn.

Sykehusets rolle.

Sykehusene samarbeider med barnevernet i det som ikke kan kalles annet enn barnehandel ved å slippe inn barnevern med politibistand på fødeavdelingene rundt i landet. Barnehageansatte får også opplæring i å “avdekke” godt skjult omsorgssvikt. Det er barn under to – tre år som er målgruppen. I 2012 var årsaken til omsorgsovertagelse av de helt små barna slett ikke vold og overgrep.

Denne gruppen barn er tiltenkt en bestemt type “fosterforeldre”. De som har registrert seg i “Småbarnsbanken”. http://www.nrk.no/rogaland/flere-ad…

 De traumatiserte barna

Det er vanskelig å finne fosterhjem til barn som er traumatisert. De er rett og slett ikke salgbare til fosterhjemsindustrien. De krever langt mer omfattende behandlingsopplegg enn en tradisjonell fosterfamilie. Barn og unge som har blitt rusmisbrukere blir gitt opp, henlagt som gjengangere, uten håp om bedring. Der kreves det mye mer enn barnefaglig kunnskap for å hjelpe. Og det koster betydelig mer i private institusjoner.
Ikke minst koster det kunnskap og menneskelige kvaliteter av de som skal hjelpe.

 Hva kan barnevernspedagogen om barn?

En kan jo spørre seg hva barnevernet egentlig kan om barn. Når de må ha to års tilleggsutdannelse i å snakke med barna. Og det etter endt utdanning som barnevernspedagog. I alt for mange omsorgsovertagelser er ikke gang barna snakket med. Selv om loven om at barn skal bli hørt er styrket flere ganger. Det er kun foreldrenes feil og mangler som er vurdert.

 De velfungerende barna.

Apetitten på velfungerende barn desto større. Så lenge barnevernloven åpner for å omplassere barn på mistanke om fremtidig omsorgssvikt – det såkalte fjerde prinsipp, eller det utviklingsfremmende prinsipp – er det lovhjemmel for å fjerne velfungerende barn fra gode foreldre. Mistanker om kommende spøkelser kan alle få på en dårlig dag. Spesielt i rene kvinnemiljø, hvor hovedfokuset er andre kvinners evner og egenskaper.

 Økning i antall barn.

Det er en eksplosiv økning av barn som blir tatt rett fra fødeavdelingen.
Det brukes svært komplisert (og omstridt) psykologi av sosialarbeidere til å avgjøre hvorvidt du eller jeg eller barna våre vil komme til å utøve omsorgssvikt for egne barn i fremtiden.

 Sakkyndig psykologer

I flere tilfeller har også en barnefaglig psykolog skrevet rapport basert utelukkende på videoopptak av samspillet mellom barn/foreldre. Uten noensinne å ha truffet dem. I slike rapporter kan psykologen tolke ellevill lek og moro mellom barn og foreldre, som at barnet har en “frykt for å bli avvist”, som igjen fratar barnet sine foreldre. I denne artikkelen om nyfødte Amalie er metoden beskrevet:

 Foreldrestøttende tiltak

I barnevernsterminologien er dette hjelpetiltak – også kalt «foreldrestøttende tiltak». Argumentet var å bruke det for å hjelpe foreldrene til å få bedre samspill, og redusere antall omsorgsovertagelser. I stedet brukes det for å finne begrunnelse for at foreldrene ikke har foreldreferdigheter og heller ikke er mottakelige for endring. Etter at alt dette med tidlig innsats for en bedre utvikling kom på banen – har økningen i omsorgsovertagelser vært enorm. Påstandene trenger ikke begrunnes, og barnet kan enkelt fjernes med hjemmel i lov grunnet «manglende foreldreferdigheter». Den største årsaken til omsorgsovertagelse både i 2012, 2013, 2014, 2015, 2016 og 2017.

 27 milliarder kroner på barnevern i året.

Fra 2018 er budsjettet i barneindustrien 27 milliarder kroner. Og kontrollen med hva pengene går til er i alt for stor grad fraværende både hos Bufdir og i departementet. Det har de vist oss gjennom flere skandaler med millionutbytte til private omsorgstjenester. Vi betaler vi det hvite ut av øya for alternativ omsorg, som har vokst til et monster av en industri hvor private virksomheter har sine lange sugerør ned i budsjettet til BLD.

Hva er årsaken?

Av 10877 barn under barnevernets omsorg i 2012, var 5305 barn tvangsfjernet grunnet foreldrenes påståtte manglende ferdigheter, og satt ut på det åpne omsorgsmarkedet.
Foreldre som har mishandlet eller forgrepet seg på barna er mishandling 611 og overgrep 111 barn. 777 barn ble utsatt for foreldre som har skadet dem i 2012. Det er altfor mange. Men det utgjør allikevel bare 7% av barna under barnevernets omsorg i 2012.
Resten av sakene er avgjort av unge kvinner som er gitt myndighet til å beslutte tvangsfjerning på en skjønnsmessig, subjektiv vurdering av foreldrene og deres ressurser. Forvaltningens frie skjønn, eller barnevernfaglig vurdering veier tyngst i domstolene som avgjør barnets og foreldrenes fremtid.

 Begrunnelse for omsorgsovertagelse i 2012

 

2013

  • Årsaker hentet fra en av SSB sine ferdige tabeller på barnevern. Foreldrenes psykiske problemer/lidelser er ikke diagnostisert av spesialisthelsetjenesten. Det er antatte lidelser hos mor eller far som er vurdert av kvinnene i barnevernet. Foreldre som er rare, kristne, muslimske, eller oppleves unormale og annerledes for kvinnene i barnevernet blir stemplet med psykiske lidelser.

 

  • I ett tilfelle fra 2013, hvor jeg har lest Fylkesnemndvedtaket, ble tre barn tvangsfjernet av barnevernet grunnet symptomer på en lidelse hos far (som han faktisk ikke hadde), som saksbehandler fant på Wikipedia.(symptomene) Dette tolket saksbehandler slik at mor måtte være svært kuet og underdanig, og dermed ikke kunne gi barna omsorg. Et enstemmig Fylkesnemnd besluttet å tvangsfjerne tre barn basert på opplysninger fra Wikipedia og kvinner med livlig fantasi. Familien ble maltraktert i flere år av barnevernet før de fikk tilbake barna av tingretten.

Årsak til omsorgsovertagelse i 2013.

Tall og statistikk

Det er ikke enkelt å få ut eksakte tall på barnevernstatistikk. Det er tåkelagt herfra til evigheten. Eksempelvis er det nærmest umulig å finne nøyaktig tall på barn under barnevernets omsorg. Jeg har brukt tallene fra Riksrevisjonen og Bufetat. De viser at ved utgangen av 2014 var ca 15 000 barn under barnevernets omsorg. Da er ikke akuttvedtak iberegnet. Akuttvedtak er et brutalt angrep på barnet, og inngrep i familien, men kalles utrolig nok hjelpetiltak, ikke omsorgstiltak, hvor foreldrene fremdeles besitter omsorgen.  Barn kan bli værende i beredskapshjem i flere år uten at den aktuelle saksbehandleren bryr seg.

I 2014 var det 1665 akuttvedtak. Tilsammen var det i alt mer enn 16 000 barn under barnevernets omsorg i 2014.

 

Antall barn tatt av barnevernet 2014.

1655 akuttsaker, 2819 ordinære saker.

Akuttsaker det ene året kan være ordinær saker året etter. Men det er enten akutt- eller ordinær sak. Totalen er så høy at det uansett er grunn til stor bekymring.

Vi vet at Glassjenta «Ida» kostet 10 millioner kroner i året av fellesmidlene for holde henne borte fra sin familie. En jente som var velfungerende før hun kom inn i barnevernet som 15 åring. Mesteparten av pengene gikk til et privat foretak som både foretar undersøkelser for barnevernet, og anbefaler plassering utenfor hjemmet og langt vekk fra familien. I et av det private selskapenes egne institusjoner kan vi nok anta. Det starter ikke fullt så dyrt – men ender opp med slike summer etter en tid med barnevernets- og politiets behandling. I løpet av tiden i barnevernet ble Ida lagt i håndjern 24 ganger. Bare for å ta et eksempel.
Det finnes vel ikke noe annet enn en privat barnevernsinstitusjon som kan tillate seg å fakturere kommunen 28 000,- kroner i døgnet. Jeg vet ikke om det finnes et hotellrom i Norge til den prisen en gang. Så lenge det handler om andres penger.
Så lenge du elsker noen.
For noen år siden fikk vi en endring i barnevernloven som gir barnevernet adgang til tvangsadopsjon av barn de har overtatt omsorgen for.

 http://www.aftenbladet.no/nyheter/innenriks/53-nyfodte-ble-skilt-fra-sine-foreldre-i-fjor-3722773.html
En brutal sak om tvangsadopsjon fra Nettavisen 2015. “ I 2014 samtykket tingretten til at barnet kunne bli adoptert bort. Kort tid etter avgjørelsen, døde moren.

Faksimile fra Nettavisen.

“Barnevernet ønsker at fosterfamilien skal få adoptere barnet, uavhengig om kontakten med faren dermed brytes. Faren ønsker å fortsette å være pappa, og på den måten unngå å miste kontakten med barnet.”

Det anses som menneskehandel når barn kan «spesialbestilles».
 I dette området opererer også de private virksomhetene hvor de undersøker, konkluderer, tvangsfjerner og bortadopterer. Grumsete praksis innen adopsjon har også ført til at flere land nå ikke aksepterer adopsjon til Norge.
Hvor mange barn er det snakk om? 62 barn i 2014 og økende. Her fra SSB . https://www.ssb.no/befolkning/stati…
En slik praksis er ikke mulig uten god hjelp fra jordmødrene og sykehusets ansatte. Her får barnevernet drahjelp av Sykepleierforbunde.

Hvis mor har vært utsatt for vold nå eller tidligere i livet vet vi at dette gir økt risiko for voldsbruk. Jordmødre skal også spørre, allerede på hjemmebesøket like etter fødsel, hvordan mødre og fedre takler sinne og irritasjon fordi babyen for eksempel gråter.

Vold mot spedbarn øker dramatisk i Norge! Sykepleierforbundet.

Forebyggende tiltak med tett oppfølging av sårbare gravide er nødvendig for å hindre at barn fødes inn i vold.

Med argumenter om at oppfølging av gravide skal forebygge omsorgsovertagelse, granskes og avdekkes barne- og ungdomstiden til førstegangsfødende. Informasjon barnevernet finner her brukes som begrunnelse for at mødrene ikke er mulig å lære opp til å gi omsorg. Eksempelvis diagnosen lett psykisk utviklingshemmet. Eller at mor selv har hatt barnevernstiltak i barndommen.

Målgruppen er førstegangsforeldre som selv har hatt en vanskelig barndom og som fortsatt kan ha et krevende liv. Programmet viser at tett oppfølging i svangerskapet kan forebygge omsorgssvikt, psykisk sykdom, og generelt bedre barns oppvekstsvilkår gjennom tidlig innsats. Dette understreker viktigheten av å satse forebyggende tidlig, slik at samfunnet ikke må gripe inn senere hvis barn eller familier får det vanskelig. Gode og målrettede foreldrestøttende tiltak kan redusere sjansen for en omsorgsovertakelse av barnevernet senere.

Det er så mye i barnevernet som ikke tåler dagens lys, at uten taushetsplikten å dekke over deres handlinger med, hadde hele etaten vært stilt for internasjonale domstoler for lenge siden. Derav årsaken til den store internasjonale motstanden mot norsk barnevern med voldsomme demonstrasjoner. Det er ikke dumme mennesker som ikke forstår norsk standard på barnets beste som det hevdes i den offentlige debatten. En titt på det amerikanske nettstedet Delight in Truth viser at de har en langt høyere akademisk tilnærming til problemstillingen enn det som er i Norge. Mange deltar i debattene, også mange fra Norge. En av de mer aktive debattantene sa det svært så treffende:

«Jeg er fullstendig overbevist om at – hvis jeg har en erfaren psykolog, betalt av meg, og hvis jeg i tillegg hadde rett til, når som helst jeg finner det for godt, å foreta intervjuer av barn, som varer så lenge jeg ville, så kan jeg finne en begrunnelse for å fjerne et hvilket som helst barn som bor i Norge fra en hvilken som helst forelder eller institusjon, det være seg biologisk forelder, fosterforelder eller adoptivforelder. Når det er umulig IKKE å bryte loven, da lever man under et tyranni.»

Originalteksten fra det amerikanske nettstedet Delight in Truth: «I am completely convinced that given a trained psychologist on my payroll and the authority to take children at my whim to interviews with a length of my choosing, I can find an excuse to take any child who is living in Norway from any parent or institution, natural, foster, or adoptive. When it’s impossible to NOT be in violation of the law you are living under tyranny.» http://delightintruth.com/2016/01/18/norwegian-media-can-no-longer-ignore-barnevernet-abuse/
Dette er viktig, fordi alle kan bli rammet, uansett hvor gode foreldre dere er. Jeg er overbevist om at de aller fleste nyutdannede barnevernspedagoger har oppriktige intensjoner om å redde barn fra en vond barndom. Men de ser seg blinde på hva som er påstått skadelig for barn. De får tunnel syn og rives med i en slags massesuggesjon skapt gjennom et tre års forløp i utdanningen, hvor fokus er jakten på feil med foreldrene. Et evig mantra i samfunnet er at barnevernet må bli bedre på å avdekke omsorgssvikt. Og det må bevilges mer penger, mer penger, mer penger.
20 milliarder i 2015
Familien som institusjon må gjenreises med den tillit, støtte og respekt den fortjener. Både foreldre og storfamilien trenger all mulig støtte og ressurser til å selv å kunne ta vare på sine nærmeste. Vi har rett og slett ikke penger nok til å la staten ta over ansvar og omsorg for hvert individ vi mener ikke har den perfekte omsorgen fra familien eller de perfekte foreldrene. Både barn, syke, funksjonshemmede og eldre.
Staten som omsorgsgiver har bevist at den ikke behersker omsorgsrollen. Omsorg uten kjærlighet, og de naturlige båndene mellom foreldre og barn – er den minst vellykkede formen for omsorg. Og i de mange tilfeller er den direkte skadelig.
Mange ansatte i barnevernet er enige i at dagens praksis er samfunnsfiendtlig. Men de tør ikke si det. De tør ikke varsle. Leser man regelmessig på Ung.no, Bufetats egen hjemmeside for barn og unge, er det mange barn som skriver om problemer hjemme.
De færreste vil ha nye foreldre. De vil at deres egne foreldre skal slutte å krangle, slutte å være lei seg, slutte å drikke, slutte å gråte, slutte å slite med økonomiske problemer og være tilstede som foreldre. De vil at foreldrene som de er glad i – skal repareres. Bli seg selv igjen. Bli ordentlige foreldre som kan gi dem en god barndom.
Det klarer ikke barnevernet. Uansett hvor mye penger de får.
Det er viktig å vise solidaritet med de som rammes. I stedet for å dømme. Det er ikke bare å melde “bekymring” i hytt og pine. Tenk deg godt om før du melder om bekymring til barnevernet. Du skal leve med deg selv resten av livet. Neste gang kan det være deg eller noen i din familie som rammes.
 Publisert første gang på Facebook 7 april 2016

 

Jeg er fratatt ytringsfriheten og grunnleggende menneskerettigheter.

Jeg er tiltalt i straffesak for å ha skrevet postene i denne bloggen under kategorien Alvorlig personforfølgelse.

Politiet ønsker å dømme meg til fengselstraff for å ha skrevet hva slags straffbare handlinger jeg er utsatt for i en årrekke. Og som politiet har sviktet totalt i å beskytte meg mot.

Jeg er tiltalt for å ha skrevet at et menneske som har forfulgt meg siden 2009, er en utilregnelig stalker.

TILTALEN:

(…)Irene Hov dømmes til…., for å ha skrevet at xx er en «utilregnelig stalker» i perioden 1 januar 2016 til 1. januar 2017, på Facebook, Twitter og blogg.»

Dette finner man i disse bloggpostene:

Rettssaken del I. Saksøkt på løgn og falske anklager
Rettssaken del 2. Metodene.
Rettssaken del III. Irene Hov er ferdig i politikken. 
Rettssaken del IV, Stalkeren, barnevernet og tjenestekontoret i Skedsmo.
 
Rettssaken del V. Hva ble jeg saksøkt for? 
 
Hva kan politiet hjelpe deg med? 
 
Dom, kjennelse og tvangsbegjæring.

 

Bloggpostene over skrev jeg etter at jeg hadde bedt politiet om hjelp til å stanse forfølgelsen og spredning av uriktige opplysninger om meg på nett siden 2011.

Jeg har tryglet, grått og skreket om hjelp og beskyttelse fra politiet år etter år, til å stanse ødeleggelsen av meg og min familie, mitt omdømme i offentligheten, til offentlig myndighet, i mitt politiske parti, og til alle rundt meg.
Bedt om hjelp år ut og år inn –  til å stanse dette, slik at ikke familien min splittes, og mine barn og gamle foreldre blir skadelidende. Og slik at mitt engasjement i lokalpolitikken ikke blir ødelagt, eller mitt engasjement i barne- og familiepolitikk i den offentlige debatten blir ødelagt. Eller vennskap blir ødelagt og samarbeid med andre ødelegges, og omdømmet mitt blir så ødelagt at jeg må skifte navn eller flytte ut av landet.
Og fått nei av politiet med vikarierende argumenter siden 2011.
* Tvil om tilregnelighet
* Ikke kapasitet
* Ingen grunn til å etterforske
* Grunnløse påstander
Jeg har fått nei av politiet i alle år – frem til nå. De har tidligere videresendt anmeldelsene mine til dette mennesket istedet, slik at det har blitt publisert kontinuerlig i flere år på blogg og på sosiale medier. Det er tatt utdrag fra anmeldelsene, og vridd på bakgrunnen for saken og mine private opplysninger til politiet. Latterliggjort meg og min skilsmisse og funksjonsnedsettelse offentlig i flere år. Det er lov sier politiet.
Min families skilsmisse i 2007 – en skilsmisse fra helvete.
En skilsmisse jeg ikke unner noen, som inkluderte politianmeldelser, barnevern, besøksforbud, rettssaker og skifteoppgjør. En lang bitter strid som skulle vært lagt død. Og som kanskje kunne ha bleknet til beste for barnet som satt midt i etter 6 – 7 år, om ikke noen andre ville det annerledes.
Skilsmissen min har vært underholdning på nett.
Fra 2014 trappet hun opp forfølgelsen mot meg og tok alle de verste tingene fra skilsmissen frem, og har hengt det til tørk offentlig siden da. Det har provosert alle involverte fra 2007 som har blitt eksponert. Det er publisert utdrag fra barnevernsdokumenter, rettsavgjørelser, anmeldelser osv, som er satt sammen til utallige bloggposter som beskriver meg og mitt liv. Sammen med bilder av meg og barna mine.
Anonymiserte dommer og vedtak fra nemnder er publisert og festet til mitt navn og mine bilder, med lenke til mine profiler på sosiale medier. Personvernet hos politiet har vært totalt fraværende, identiteten til alle i min familie er brettet ut offentlig i flere år.
Det er i dag stort fokus på at det er forbudt å dele andres nakenbilder på nett. Det vet alle i dag.
Hva med sensitive dokumenter om familie- helse og sosiale forhold til en person – som kommer i hendene på mennesker som misbruker det? Mennesker som sprer det uten tillatelse. Mennesker som med dine private dokumenter omskaper deg som person i det offentlige rom?
Det er like ille, og kanskje verre enn å spre nakenbilder.
Før 2009 – kjente hun ikke meg, eller noen i min familie eller nettverk. Ingen av oss visste hvem hun var. Ingen av partene involvert i min skilsmisse eller de kommunale aktørene rundt meg kjente til henne. Vi var «lykkelig» uvitende om hvem dette mennesket var.
I dag – i 2018, kjenner hun «alle» rundt meg. Og alle har utvekslet informasjon om meg til dette mennesket fra 2010 og frem til i dag.
Hun kjenner barnevernet, Tjenestekontoret, Uloba, psykolog Jannike Willoch, min eksmann, min ekskjæreste, mitt politiske lokallag, og organisasjoner jeg samarbeidet med. Og ikke minst kjenner hun det lokale politiet som jeg anmeldte til spesialenheten i 2007. Den gangen min eksmann sine venner i Romerike politiet avlyste et nødanrop til politi og ambulanse, som de absolutt ikke hadde lov til.
Dette mennesket kjenner i dag alle kommunale etater som angår meg i min kommune, til tross for at jeg har skrevet brev på brev til offentlig myndighet, at de ikke må ta hennes opplysninger på alvor!  Det er løgn, sprøyt og oppspinn alt sammen. 
Det har de ignorert. Det er et valg de har tatt.
Hvorfor har hun en sentral posisjon i min barnefordelingssak i 2017?
I en rettssak etter barnelovens § 61 om samvær og daglig omsorg, med hovedforhandling i september 2017,  sitter hun midt i saken, og produserer «anførsler» for far og sakkyndig psykolog.
Det er hennes beskrivelser av meg, og falske dokumenter hun har produsert, som er brukt av alle rettens aktører.  Både far, fars advokat, sakkyndig rapport og dom gjengir beskrivelsene dette mennesket har laget. Psykolog og advokat har raljert med sine eksperttjenester, og vedlagt falske dokumentbevis som er manipulert, og med skjermdump av ting jeg har skrevet og slettet i lukkede grupper for mange år siden. Skjermdump fra dette mennesket er brukt av sakkyndig psykolog i barnerettssaken, for å definere meg som person.
Hun er et ukjent menneske, som ikke kjenner meg, en som ikke vet hvem jeg er, eller vet hva jeg liker av musikk, mat, kultur, kunst, klær, lukt, eller mennesker. En som aldri har sett meg sammen med venner, familien, barna eller i noen andre naturlige sammenhenger.
En ukjent som ba om hjelp av meg, og fikk det i to måneder på telefonen, og som etter at jeg avviste å hjelpe mer har overtatt mitt omdømme og min identitet, og styrt utfallet av min barnefordelingssak.
Basert på dokumenter, offentlig ansattes utidige sladder og slarv om meg, og flere hun har oppsøkt, er jeg som person – definert i det offentlige rom av et mennesket som nærer et besettende hat mot meg.
Min personlighet er beskrevet for å ødelegge alt jeg er og har. En ukjent som projiserer alle sine følelser og handlinger over på meg, og anklager deretter meg for det.
Dette er sitater fra noen av brevene som ble lest opp i retten 4 januar 2018. Det som var min eksmanns og hennes juleønsker til meg i 2016.
Hun er en voksen kvinne – med gode ferdigheter på data, i språk, på photoshop og redigering – med et følelsesregister til en 12 år gammel jente.
Hennes brev til meg er fulle av anklager mot meg, om hva hun selv føler og opplever. Når man leser innholdet i anklagene, ser man at det er beskrivelser av følelsene til en liten jente. 
Jeg skrev denne bloggen – fordi hun klarte å eskalere foreldrekonflikten for mitt barn, til totalhavari for samarbeidet om samvær med min eksmann. Etter at hun fikk innpass og tillit i samtlige etater i det offentlige som jeg er avhengig av, og tilslutt ruinert meg på advokatsalær i et usaklig søksmål som endte i tingretten november 2015.
Jeg skrev bloggen for å fortelle mitt nettverk at det er ikke meg de leser om på nett.
Dette er meg, det som jeg skriver i bloggen. Men mine opplysninger om meg selv når nesten ikke frem.
*******************
Hvorfor deltar et komplett ukjent menneske i alle saker som er avgjørende for mitt liv?
Hvorfor stiller ingen seg det spørsmålet?
Etter dommen fra Nedre Romerike tingrett 20 november 2015, som er reneste sjikanen, skrev jeg om det på blogg. Da hadde min eksmann også bidratt med mer negative opplysninger som han utleverte til henne, for spredningen av personopplysninger og bv-dokumenter i mitt nettverk. Han hadde på det tidspunktet sabotert samværet med vårt felles barn i 8 mnd, og stilte opp for dette mennesket i rettssaken hun anla mot meg 16 og 17 november 2015, som hennes eneste vitne.
Han vitnet på at jeg hadde laget problemer for han når jeg anmeldte han til politiet for vold i 2007. Og at jeg av den grunn var konfliktskapende. (Vi hadde levd sammen i ti år, og før det jobbet sammen i 10 år, og kjent hverandre i 33 år, og han vitnet på at jeg plutselig hadde blitt en bråkmaker i en alder 42 år, fordi jeg anmeldte han for vold og mishandling.)
I 2016 og 2017 deltok han i samarbeid med dette mennesket, ved å opplyse om alle skritt og hendelser i vår barnefordelingssak om samvær med felles barn. Det ble skrevet fortløpende oppdateringer i saken, på twitter og blogg av dette ukjente mennesket. Som skrev forslag til prosesskrift i saken på sosiale medier, med sine redigerte dokumentbevis. I min barnefordelingssak.
De konstruerte dokumentene fra dette mennesket er tatt inn i barnefordelingssaken av fars advokat i prosesskriftene, og av sakkyndig psykolog. Alle rettens aktører har brukt hennes dokumenter, og basert avgjørelser på hennes påstander og dokumentfalsk. Sakkyndig rapporter og dom. Og med det er familien min maltraktert.
Jeg er angrepet på alle kanter av et ukjent menneske – som har satt seg midt i livet mitt og krever og få delta i det. Hun har skrevet om meg så og si daglig siden juni 2014, og har skapt et menneske i det offentlige rom, med mitt navn og bilde, som ikke er meg. Hvis man googler navnet mitt på bilder, er det flere treff på hennes usanne beskrivelse av meg på sin netthetsblogg, enn til mine egne opplysninger om meg selv.
Jeg svarer ikke på noen av henvendelsene fra dette mennesket. Det eneste jeg gjør, er å drive skadebegrensning med opplysninger i denne bloggen, så mye jeg evner og orker. Jeg blir motarbeidet på alle fronter av de samme som har gitt henne opplysninger i alle år, og utsatt meg for dette. De offentlige etatene som har nekter meg innsyn i deres deltakelse. De som har interesse av at jeg blir dømt for å ha skrevet denne bloggen, slik at de for all fremtid slipper å stå til ansvar.
Jeg klarer ikke å hindre at offentligheten får et feil inntrykk av meg som person. Selv ikke med bloggen min.
Jeg er fratatt retten til å opplyse offentligheten om hvem jeg er.
Jeg er fratatt retten til å meddle offentlig at jeg er utsatt for straffbare handlinger.
Jeg er fratatt retten til å fortelle hva staten Norge gjør mot meg.
Jeg er fratatt retten til å advare andre om dette fordi ikke politiet griper inn.
Jeg er fratatt retten til privatliv og retten til personvern.
Jeg er fratatt retten til familieliv

Jeg er fratatt retten til å bli beskyttet mot straffbare handlinger

Jeg er fratatt ytringsfriheten
Jeg er kneblet med besøksforbud og har ikke lov til å fortelle om det jeg har skrevet i denne bloggen.
Jeg er tiltalt i straffesak, og politiet har isolert saken til å handle kun om 2016, slik at jeg ikke får lagt frem provokasjonen som har vært vedvarende i 7 år, og konsekvensene som førte til at jeg skrev bloggen.
Beviset politiet har lagt frem – er et bevisutdrag fullt av hennes dokumentfalsk, dobbelt og femdobbelføringer av påståtte krenkelser og ytringer fra meg. Klipp og lim, manipuleringer med datoer, tidslinjer, url lenker, bilder og personer, løgner så store at ingen sjekker det, og dokumentfalsk gjennom alle dokumentene i straffesaken.
Politiet har bestemt seg for at jeg skal dømmes til fengsel for å ha skrevet bloggen, og ilegges langsiktig forbud mot å skrive om dette. Det eneste jeg har som er en motvekt til det som ligge på nett nå, er jeg tiltalt for å ha skrevet.
Hva har jeg gjort som utsettes for dette av politiet, Skedsmo Tjenestekontor, Nedre Romerike tingrett, Uloba, Follo tingrett, Skedsmo barneverntjeneste, kommunaldirektør og alle offentlige instanser jeg har bedt om hjelp fra?
Kan jeg snart få vite hvilken forbrytelse jeg har begått? Er det virkelig mulig å kalle dette en rettsstat?
Hva har jeg gjort dette mennesket som har skapt dette besettende hatet?
Og hvorfor ønsker denne rettsstaten å kneble meg slik at jeg ikke evner å forhindre at mitt omdømme blir ødelagt?

Hva kan politiet hjelpe deg med?

Jeg skulle ønske jeg kunne si at det du får hjelp. Du trenger ikke være engstelig, ingen kan utsette vilkårlige mennesker for så ekstrem forfølgelse uten konsekvenser. Vi lever i et sivilisert samfunn, med rettigheter og beskyttelse. Ingen kan bli utsatt for de samme kriminelle handlingene år ut og år inn. Et menneske som har gjort dette mot et tosifret antall mennesker over to tiår på samme sted. Politiet har et register på tidligere anmeldelser, de kjenner Bruun, og sørger for å beskytte samfunnet mot flere av hennes handlinger.

Dessverre er det ikke slik.

Det var høst 2011. I to år hadde jeg levd med den ekstreme forfølgelsen. Alt fra Bruuns kontakt med barnevern og Skedsmo kommune, falske anmeldelser og meldinger til barnevernet, trakassering av mine venner og alle som kommenterer/liker/sympatiserer med meg på sosiale medier. Blant annet tok Bruun kontakt med den psykologen til barnevernet i Skedsmo kommune, Jannike Willoch. Psykologen hadde på oppdrag for Skedsmo Barneverntjeneste utredet omsorgskompetanse på meg og min eksmann og felles barn i 2008.

Jannike Willoch innledet ukritisk dialog med Bruun i 2010, etter at Bruun hadde forklart at jeg var hjernen bak en hat-kampanje mot psykologen på sosiale medier. Noe jeg selvfølgelig ikke er. Dessverre tok Willoch dette for sannhet når det stormet som verst rundt henne på Facebook. Det var sikkert en trøst i den perioden hun også ble fordømt av likesinnede i grupper hun frekventerte på Facebook.  Fedregrupper og kritikere av barnevernet. 

Denne psykologen har – tro det eller ei – full tillit blant psykologkolleger som lever av å være rettsoppnevnt sakkyndige psykologer, advokater som lever av saker etter barneloven, Nedre Romerike tingrett, og Skedsmo kommune barneverntjeneste/kommuneledelse. Ufattelig men sant.

Mer om tidligere psykolog Jannike Willoch og sakkyndig psykologer generelt her. 

Brev til meg fra Willoch om Bruun 24 januar 2012

Større bilde her.

Bruun hadde tatt kontakt med psykologen – og fortalt at hun hadde vært min venninne og kjente meg. Vi har aldri vært venninner, og hun har aldri kjent meg. Bruun er en avskyelig stalker. Derfor tok hun kontakt med Willoch som på sin side falt for billig smiger.

Bruuns maniske forfølgelse av meg ble utløst av at jeg ikke ville hjelpe henne å bli kvitt «forfølgere» som bare eksisterte i hennes eget hode. Alle som hjelper henne kommer til det punktet før eller senere, at det ikke finnes noen som forfølger Bruun. Ingen. Når du oppdager det, er du det neste offeret. 

Fra november 2009 til november 2011 hadde jeg og barna fått ødelagt så mye at jeg besluttet å anmelde Bruun til politiet. Undersøkelse fra barnevernet, og deres spredning av Bruuns falske påstander skole og nettverket rundt barna. Jeg ble utsatt for urettmessig straffeforfølgelse etter politianmeldelsen. Tjenestekontoret fattet vedtak på informasjon fra Bruun. Det var et stort opprydningsarbeid, som nå bare har blitt enda større. 

Jeg ringte Follo politiet en oktoberdag. Jeg var bunnløst fortvilet og ante ikke hvordan jeg skulle forsvare meg mot angrepene fra Bruun når kommunen hadde gitt henne tillit og tok alle påstandene i fullt alvor. Jeg slet med å holde hodet over vann etter skilsmissen, fysisk og psykisk, økonomisk, praktisk. I tillegg hadde jeg dette sadistisk Bruunmenneske etter meg.

Hun livnærer seg på andres lidelser og konflikter. Hun infiltrerer deres familie og oppsøker ekspartnere med falske anklager om ofrene sine – som igjen får eksene forbannet og deltar i hennes forfølgelse. Forsmådde ekspartnere er hun flink til å spore opp. Der får hun enda flere sensitive personopplysninger om deg. Hun driver live rapportering til Twitter og Facebook om ofrene sine og konfliktene hun skaper for dem. Hun siterer ordrett fra politianmeldelsene, tar utdrag fra ofrenes politiforklaringer, publiserer på sosiale medier og latterliggjør påstandene. Hun får utlevert alle anmeldelsene som kommer inn til Follopolitiet, og henger ut utdrag av politiforklaringene mens hun hyler av latter.  Eksempelvis «kjærestetyveri», som hun hevder å være anmeldt for. Det er ingen sperre hos politiet i deres utlevering av dokumenter til Bruun.

Hun inviterer sine venner til underholdning når hun drar ofrene til retten.  Anmeldelsene, rettssakene, ofrenes familierelasjoner, samlivsbrudd og konflikter om barn eksponeres grenseløst i et stort antall prosesskrift. Hun oppretter Facebookarrangement til hovedforhandling i domstolene. Det er god underholdning når eksperimentell juss i ærekrenkelser & ytringsfrihet skal prøves ut i retten.

FireShot Pro Screen Capture #1061 - 'Bruuns rettsaker som partyunderholdning - irene_hov@gmail_com - Gmail' - mail_google_com_mail_u_0_#inbox_15f5e1e1

Hun løftes frem i dette på Facebook, Twitter og blogg med heiarop og likerklikk fra en gjeng advokater/jurister/akademikere/journalister. De har sin egen agenda for å bruke Bruun som nyttig idiot.

Hva hadde jeg gjort henne som utløste interessen for å ødelegge for meg? Ingenting. Ingenting annet enn å hjelpe og hjelpe både sent og tidlig i en periode på ca 2 -3 mnd. Jeg hadde aldri gjort henne noe galt. Bortsett fra å si at jeg ikke ville ha kontakt lenger. Jeg orket ikke mer. Jeg hadde tatt fra henne den eneste hjelpen hun hadde igjen. Det gjør man ikke ustraffet.

Jeg lå på Ahus den dagen i november 2009 med svineinfluensa, når jeg ba henne slutte å mase på meg. Jeg hadde blitt hentet i ambulanse to dager tidligere og lå på isolat. Jeg hadde en pc skjerm over senga på svingarm som var koblet til nettet. Det var all kontakt med omverdenen. Sykehuspersonell i romdrakter kom og gikk mens Bruun dynget meg ned med dokumenter.

Jeg ble hentet med blålys og sirener, og i løpet av noen timer gikk jeg fra hodepine og pusteproblemer til å være bevisstløs.

Etter et par dager var jeg såpass at jeg kunne snakke og lese. Bruun benyttet anleningen til å sende enorme mengder dokumenter om forfølgerne sine. Hun mente jeg skulle lese gjennom og kommentere det hun hadde skrevet, rette, trekke fra eller legge til. Hun behandlet meg etterhvert som sekretær, terapeut, advokat, rådgiver osv…                        Jeg spurte vantro om hun mente jeg skulle gjøre alt mens jeg lå på sykehuset? Om hun var klar over at jeg lå der fordi jeg var syk? Ja sa hun.

«Du har vel ikke noe annet å gjøre når du bare ligger der?»

Da ba jeg henne slutte å kontakte meg. Det haglet inn med lange avhandlinger om «bekymring» for mine barn helt plutselig.  Hun hadde lest noe, og hadde «ombestemt seg», og nå var hun veldig bekymret for barna mine. Deretter vridde hun alt om til at jeg var kriminell, ond, barnemishandler, løgner, psykisk syk, hevngjerrig, osv..

Slik har hun holdt på i snart 8 år. Fra et av utallige epostene fra Bruun.

«Hvor er mennesket Irene? Finnes det noe menneske, Irene, eller er du bare en iskald, kynisk, selvopptatt, manipulerende, uærlig person, kun opptatt av hva du kan få ut av andre mennesker, og helt uten grenser for egen oppførsel?»

To år senere mannet jeg meg opp og ringer politiet. På Follo politikammer spurte jeg etter han som ble kalt «hovedfiende». Retts og påtalelederen. Jeg tenkte at, om det er noen som vet hva hun er i stand til, så må det være han. Og det stemte. Elsebutangen hadde ikke hørt lenge på hva jeg hadde å fortelle før han ba meg vente litt. Han skulle sette over telefonen og hente noen flere.

Han satte telefonen på høytaler og fortalte meg at han hadde med seg to til som kjente godt til Bruun. En politiadvokat og administrasjonssjef Snipstad

De ba meg fortelle hva Bruun hadde utsatt meg for. Jeg begynte å fortelle. Alle tre lyttet og ga tilbakemelding i små porsjoner som uttrykte sjokk og vantro. De var ikke et sekund i tvil om det jeg fortalte. Spesielt hvordan hun hadde utnyttet bruk av flere dokumenter med sensitive personopplysninger om meg, og spredd disse til mange. De kjente til hva Bruun var istand til. Politiadvokaten fortalte at de hadde hatt flere lignende saker hvor Bruun hadde forfulgt og trakassert andre. At nå var det nok. Nå skulle de «stoppe henne». Jeg fikk inntrykk av at jeg var den siste av en lang rekke personer.

Etter en lang samtale hvor jeg gikk gjennom de ulike handlingene til Bruun, ble jeg bedt om å skrive en anmeldelse for hver handling/episode hun hadde utsatt meg for. Jeg måtte gjøre min del av jobben, og bidra med en grundig forklaring for å få stanset henne. Jeg ble fortalt at det var høye beviskrav i straffesaker og at jeg måtte dokumentere etter beste evne. I tillegg ble jeg bedt om å beskrive utførlig hvilke konsekvenser det hadde hatt for meg. Både med tanke på min helse, for barna mine og mitt sosiale liv osv.. Det var ikke et forslag, men en oppfordring.

Jeg ble møtt med forståelse, evne og vilje til å hjelpe av politiet. Jeg var så lettet at jeg gråt. Det jeg ikke visste den gangen, var hvor mye disse tre i Follo politiets ledelse egentlig visste om Bruun, og hvor lenge hun hadde holdt på med dette. Og hvor mange hun hadde ødelagt for.

I dagene som fulgte skrev jeg mine anmeldelser og sendte direkte til påtaleleder som jeg hadde fått beskjed om. Jeg vedla vedtak fra flere etater i kommunen som hadde «samarbeidet» med Bruun som dokumentasjon for konsekvensene.  Jeg sendte med legeattester, barnevernsdokumenter, korrespondanse med offentlige etater osv. Det var tross alt til en leder i politiet, og jeg hadde ingen betenkeligheter med å sende sensitive personopplysninger om meg og barna til påtaleleder. Jeg stolte blondt på disse menneskene. Her er en av epostene som har ligget på Bruuns nettside i flere år.

Mine eposter til politiet publisert på Caramella
Eposter fra meg til politiet slik jeg fant dem igjen på Bruuns nettside Caramella 3 år senere.

 

Over en 14 dagers periode fikk jeg skrevet ned alt og oversendt til Follo politiet. Jeg hadde klokketro på at de ville gjøre noe med det. Hvorfor skulle de ellers be meg gjøre det så grundig? Eller vedlegge så mye dokumentasjon? Selvfølgelig kom de til å etterforske saken.

Etter noen dager fikk jeg brev om at alt var samlet i to anmeldelser. Bekreftelse på anmeldt forhold. Det var en anmeldelse for falsk anmeldelse, og en for plagsom og hensynsløs adferd. Den falske anmeldelsen var vedlagt Bruuns egen «tilståelse». Et brev hun sendte meg hvor hun fortalte at hun hadde «tatt feil» den gangen hun anmeldte meg for barnemishandling mot mine barn som hun aldri hadde truffet. En 25 siders anmeldelse for sprøyt og tull hun og venninnen hadde rørt sammen. Hun troppet opp hjemme hos meg og kastet ting etter meg en dag i april 2010. Når hun var ferdig å trakassere seg meg kjørte hun rett til Romerike politiet. Der anmeldte hun meg for vold mot henne. På min  eiendom. Hvor hun var uønsket. Og barnemishandling av barn hun aldri hadde møtt. Og assistentmishandling og gud vet hva.

Etter 10 dager fikk jeg brev om at begge sakene var henlagt grunnet «tvil om anmeldtes tilregnelighet på gjerningstidspunktet.»

Falsk anmeldelse henlagt
Falsk anmeldelse. Vedlagt Bruuns tilståelse, ble henlagt.

 

Plagsom adferd henlagt
«Hensynsløs adferd». Henlagt 10 dager etter anmeldelse.

Jeg var målløs. Jeg ringte ansvarlig jurist, og han kunne bare beklage – men slik var det altså fatt med henne. Jeg spurte hvordan jeg skulle beskytte meg, om jeg kunne få besøks/kontaktforbud? Jeg var dønn fortvilet og tryglet de om hjelp. Nei, det kunne jeg ikke få – fordi en overtredelse av det ikke kunne straffes. Det hadde ingen hensikt å ilegge besøksforbud på Bruun. Sånn er det bare.

Men jeg var velkommen til å ta kontakt igjen om det skulle bli verre. Jeg tenkte ikke over at de hadde henlagt det så fort. Eller at de umulig kunne ha kommet på det med utilregnelighet helt ut av det blå. I min naive tillit til politiet var det mye jeg ikke stusset ved. Senere oppdaget jeg at de hadde veldig mye på henne fra før som de ikke sa til meg.

Jeg tror egentlig de hadde til hensikt å stoppe henne. Men så skjedde det noe underveis som fikk de til å ombestemme seg. Jeg snakket med minst to av dem etter de hadde fått alle mine eposter med vedlegg. Det var ingen tvil om falsk anmeldelse eller at adferden hennes var særdeles plagsom og hensynsløs. Om det var arbeidsmengden som gjorde at det ble henlagt, eller om det var statsadvokaten i Oslo –  («vennene» til den tidligere psykologen Jannike Willoch) som motiverte politiet til å henlegge, vites ikke. Faktum er at statsadvokaten i Oslo opptrer svært underlig i flere anliggende rundt disse steike hakke gale menneskene.

Nå hadde hun fått beskjed om både anmeldelsen og henleggelsen. Alt ble mye verre. Det ble veldig mye verre. Politiet og Elsebutangen hadde erklært henne utilregnelig allerede i 2010. Halvannet år før jeg anmeldte og ble oppfordret til å beskrive alt detaljert. Når de tre fra politiet ba meg beskrive handlingene, visste de at de hadde henlagt en tilsvarende anmeldelse et par år tidligere. En mann fra Vestfold (Vestfoldmannen) beskriver hennes handlinger slik:

Knutsen forklaring til politiet 2009
Utdrag fra mannens politiforklaring i en straffesak som ble henlagt i 2010 på at Bruun hadde tvilsom utilregnelighet.

Politiet visste utmerket godt hva hun var istand til å utsette meg for. Hva hun kunne utsette folk for etter kort tids  bekjentskap. Denne mannens beskrivelser var i samsvar med min forklaring. Mannen beskriver at han i 6 mnd hadde fulgt politiets råd. Jeg hadde levd med dette i to år. Allikevel henlegger de anmeldelsene mine etter at de ba meg beskrive alt grundig. Selv om de måtte vite at Bruun ville hevne seg på meg.

Bruun hadde fått informasjon av politiet at jeg hadde anmeldt henne. Hun var rasende. Hun ville ha hevn. Hun trappet opp hat kampanje på sosiale medier. Hun gikk etter meg over alt hvor jeg diskuterte med noen, eller i mitt nettverk. Hun skrev til folk på vennelisten min på Facebook, gikk etter meg i kommentarfelt i avisene og trakasserte meg ustanselig. Metodene var det samme som hun hadde brukt mot andre tidligere. Og som hun fortsetter med for full styrke fremdeles.

Forklaring TSK 2
«MGZ» er altså Bruun. Dette er forklaring fra 2009 til politiet. Han følte at han var i ferd med å bli fratatt livet sitt. Det samme opplevde jeg.

 

Forklaring TSK
Mannen forteller til politiet hva han opplevde. Det var identisk med hva jeg fortalte. Politiet visste godt hvilket enormt skadepotensiale Bruun utgjorde.

Mannen som anmeldte Bruun i 2009 etter noen få mnd bekjentskap fikk livet snudd på hodet. Dette er utdrag fra hans forklaring til politiet. Han kunne fortelle akkurat det samme som meg. Forklaringen fant jeg flere år senere på hennes nettsted Caramella. Etter at hun hadde saksøkt meg for å publisere henleggelsen på at hennes tvilsomme tilregnelighet i 2014. Det eneste jeg kunne forsvare meg med når ikke politiet ville hjelpe.

Anklager om straffbare forhold
Uriktig påstander om straffbare forhold. Akkurat som hun gjør mot meg, og mot alle hun saksøker.

Politiet hadde alt de trengte for å ta ut tiltale. Istedet henla de den gangen i 2010, og de  har henlagt mine anmeldelser på akkurat det samme i 2011, 2015 og 2016. Bortsett fra at nå henlegger de på «manglende kapasitet». Vi er mange. Og ingen har fått beskyttelse av politiet.

Situasjonen preger hele livet
Et menneske kan ødelegge livet ditt uten at politiet løfter en finger. «Situasjonen preget hele hans livssituasjon med dårlig nattesøvn, dårlig matlyst og bekymringer som går utover familielivet.»

I mars 2012 fikk jeg brev fra Oslo Statsadvokatembede. Et påtegningsark om at henleggelseskoden i anmeldelsene av Bruun var endret fra «tvil om anmeldtes tilregnelighet på gjerningstidspunktet» til «Ingen grunn til å etterforske». Og med teksten «sett hen til anmeldelsens innhold og bakgrunn..»

Jeg ringte Stein Vale hos Oslo Statsadvokatembede som hadde signert brevet, og sa at dette var flott. Nå var hun tilregnelig og kunne straffes. Her må det jobbes. Hvor skal jeg begynne?

Ja, jo,  nei – altså det var forsåvidt riktig men det var altså henlagt. Jeg spurte om han hadde lest anmeldelsene? Nei det hadde han ikke sa han. Så spurte jeg hvordan han kunne endre henleggelseskode eller overhode henlegge noe som helst han ikke hadde lest? Jeg stilte ubehagelige spørsmål. Jeg fortalte at den ene anmeldelsen var vedlagt en tilståelse. Hvor vanskelig kunne det være?

Han forklarte følgende. Bruun hadde laget «vanvittig mye bråk» pga de greiene med utilregnelig. Hun hadde skrevet mange lange klager og det verste var at hun hadde postet klagene sine på Follo politiets Facebook vegg. Hele tiden..! Hver dag..! De hadde prøvd å fjerne det, men hun postet på nytt og på nytt. De blokkerte henne, men hun fikk andre til å poste det. Hun plaget de noe helt forferdelig! Det var helt uholdbart!

Han forklarte videre at henleggelseskoden var egentlig den samme som før, men bare med en annen  ordlyd. Det var jo anmeldelsens «innhold og bakgrunn» man siktet til i første henleggelseskode også, og som ikke kunne etterforskes – når hun ikke kunne straffes. Jeg spurte fortvilet hva jeg skulle gjøre for å forsvare meg? Hun var troendes til hva som helst… Han sa at forhåpentligvis ble hun rolig nå som hun hadde fått viljen sin. Og hvis jeg fikk mer problemer med henne kunne jeg bare ringe tilbake.

Forhåpentligvis.

Hva jeg ikke visste – var at de også hadde utlevert alt jeg hadde skrevet til Follo politiet. Til Bruun. Til en utilregnelig person som ikke skydde noen midler for å ødelegge mennesker som kom i veien for henne eller avviste henne.

Politiet – utleverte alle mine eposter og politiforklaringer med vedlegg til en de mente var utilregnelig! Politiet..!  Jeg ble utlevert til en person politiet visste tok kontakt med mennesker i mitt nettverk som betyr noe for meg – og som sprer sensitive personopplysninger sammen med usannheter og grove beskyldninger!

Som hun gjorde med denne mannen, og svært mange andre.

Anklager om psykiatri-1

Anklager om psykiatri-2
Med en patologisk arbeidskapasitet skriver hun minst 50 brev i døgnet til alle som kjenner deg.

 

Nå startet det virkelige helvete. 

Hun publiserte anmeldelsene med hennes egne kommentarer på nettsiden sin Caramella.no under navnet «Irene Hovs forskrudde anmeldelser.» Fra hun fikk de utlevert i 2012 har de ligget offentlig tilgjengelig på nett.

I sjikanestormen fra Bruun og hennes venner på SoMe ble det påstått at jeg var en del av den famøse Rettssikkerhetsgruppen som stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, Ulf Isac Leirstein, opprettet sommeren 2014. Det har jeg aldri vært, men det var strategisk å påstå det. Det var nemlig en sikker vinner i retten hvis dommeren fikk beskjed, (og trodde i fullt alvor), at jeg hadde deltatt i gruppen. Advokater og lignende sutret og sjikanerte alle medlemmene av gruppen daglig. Opprettelsen provoserte juss-Norge voldsomt. Spesielt advokatene som markedsførte seg på Twitter som Norges Ytrings- og krenkelseseksperter. De skulle pokker ikke bli satt på sidelinja av kvakksalvere uten advokatbevilling. Jeg aldri har vært en del av gruppen.

Brev til Elsebutangen 11 oktober
Brev jeg hadde sendt til retts og påtaleleder Elsebutangen fant jeg igjen på Bruuns nettsted.

Hun skrev lange brev til ledere for organisasjoner og grupper jeg var medlem av – og truet og hetset de til å avslutte samarbeid med meg fordi jeg angivelig var «kriminell og gal». Hun viste til innholdet i anmeldelsene mine, med vedlegg som aldri skulle kommet i hendene på dette monsteret.  Jeg kunne ikke gjøre noe med det. Hun kunne ikke straffes.

Istedet for hjelp, ga politiet mer ammunisjon til Bruun, til å fortsette de samme handlingene som jeg hadde anmeldt. Mer sensitive personopplysninger til å ha det gøy med.

Anmeldelsene og mine forklaringer til politiet dukket opp i sosiale medier og på Bruuns nettsteder. Masse informasjon om barna mine, en opprivende skilsmisse, familievold, barnevern osv…  Dette ga de ukritisk til Bruun. Opplysninger som kunne ødelegge en familie fullstendig hvis de havnet i gale hender. En som var anmeldt utallige ganger for det samme.

 

Flere anmeldelser følger etterhvert
Slik som dette publiserte hun politidokumentene i flere år.

Helseopplysninger om mine barn og meg som var vedlagt til politiet sendte hun rundt til mitt nettverk, vridd og vrengt på, som «bevis» på at jeg var gal og ond.

Skifteoppgjør og innbo
Hånlig latterliggjøring av min politiforklaring og spredning av opplysningene i flere år.

Jeg ringte og skrev til politiet for å få det stanset. Det kunne umulig være lov å utlevere dokumenter slik? Har ikke politiet et ansvar for å beskytte borgerne mot kriminelle handlinger begått mot dem? Er politiets oppgave å hjelpe de kriminelle til å fortsette sine handlinger?

Beskrivelse av anmeldelsene med lenke her-her-her
Hun postet flere steder sine kommentarer om anmeldelsene mine, og lenket (teksten i blått) til brevene i sin helhet. Resten kunne hvem som helst få på forespørsel fra Bruun.

Hun skrev lange sjikane brev til meg om innholdet i anmeldelsene og hva jeg hadde skrevet i min forklaring.

Hvor i all verden var min og barnas rettssikkerhet? Hvor skulle jeg henvende meg for å få hjelp?

Virkelighetsfjerne anmeldelser
«Dine virkelighetsfjerne anmeldelser.»

Se større bilde her.

I flere år har jeg blitt mobbet og hetset både i brev direkte til meg og offentlig på sosiale medier. Hun er vanvittig gal og helt uten sperre.

Sjikane av mine anmeldelser og hennes kontakt med Willoch
Follopolitiet og Bruun har moret seg over innholdet i mine anmeldelser.

Større bilde her.

Korrigering av politiets stillinger
«Jeg tror du og jeg kan bli riktig gode venner, Irene.» Det var helt motbydelig.

Større bilde her.

 

Om Henrik - brev til meg fra Bruun
Hvor sykt får det blitt?

Større bilde her.

Jeg svarte kun en gang på disse brevene. Jeg prøvde med fornuft og saklighet. Ingenting hjelper på sinnssyk logikk. Nå også med hjelp av politiet. Pedagogisk forklaring hjelper heller ikke. Som her.

«Vi står tidlig opp hver dag og har gjort det i flere år.  Selv om mine stakkars tidligere assistenter fulle av bitter hevn har fortalt noe annet. Som du selv påpekte i en mail til meg, opplyste du at Kirsten og Mariana kanskje hadde feilinformert deg og brukt deg som en nyttig idiot?

Det har de.

Du har aldri vært tilstede her til frokost, og har ingen forutsetninger for å uttale deg.  Jeg skjønner du er ute etter noen å trakassere og provosere ved å sende meg dette. Mulig du kjeder deg, jeg lar meg ikke provosere. 

Jeg synes bare synd på deg Kristin, jeg leste hva du hadde skrevet på veggen din om rykte og omdømme. Ingen bra situasjon. Men det blir vanskelig for folk å mobilisere noe medlidenhet når du stadig vekk trekker ned andres omdømme i søla.

Jeg kjenner til din ulykkelige barndom, og vet hvor langt nede du er, og hvordan du ble avvist av dine foreldre.  Ikke alle gjør det. Du må endre adferden din ovenfor andre mennesker, og ikke bruke sladder og ryktespredning som sannhet, og spre over store områder.

Begynn et nytt liv. Bare et godt råd.

Irene»

 

 

Jeg fikk svar. Det er som alt det andre – en visning av hva som befinner seg på innsiden av hodet til en sadist. Anklager som trygdesvindler, løgner, rusmisbruker, uetterrettelig, osv.

Anklager om rusmisbruk og trygdesvindel

Større bilde her.

Hvordan er det mulig at en anmeldelse til politiet medfører enorm risiko for å bli ytterligere angrepet? Visste politiet hva de gjorde? Jeg trodde ikke det den gangen. Senere har jeg blitt klokere. Hva visste egentlig politiet om Bruun? Her er hva jeg fant igjen på hennes nettside Caramella våren 2014.

Fra 2000

Politiet - 2000
Politiet opplyser at de ikke hadde tillit til henne allerede i 2000.
Slåss med nabo i 2000
Slåsskamp med nabo.

Og det var mer…

Politiet 2001
Og i 2001….
Ikke rot i virkeligheten - politiet 2002
I 2002. «Hun krever politietterforskning av bagatellsaker». «Klager som ikke har rot i virkeligheten.»

 

Politiet 2004
Fra 2004. Hun havnet i bråk med alle i hennes omgivelser. Her i slåsskamp med nabo igjen.
Klager på politiet 2008
Og hele veien klaget hun på politiet eller anmeldte de til Spesialenheten. Her fra 2008.

I tillegg har hun anmeldt flere politibetjenter for å ha skadet hennes omdømme og utsatt henne for politivold når de ble lei av maset og lempet henne ut av politistasjonen. Når de ble tilkalt av Trygdekontoret for å kaste henne ut, eller når de nektet å ta imot anmeldelser på ulende hunder og naboer som kikket på henne i vinduet. 

Noen år senere hadde hun innledet samarbeidet med min eksmann, hvor hun fikk utlevert enda mer opplysninger til bruk for mobbing og forfølgelse. Min eksmann og far til min yngste sønn er dessverre en brutal bølle. Han var mer enn villig til å stille opp i rettssaken til Bruun, som på sin side bidro til gjengjeld i rettssaken etter barnelovens § 61, «Konflikt og forsoning», som ble avgjort 23 oktober 2017 av Nedre Romerike tingrett

Fra sommer 2014 har jeg skrevet utallige brev til politiet og bedt om hjelp i søksmålet hun anla mot meg. Gjennom hele 2015 skrev jeg til politiet og fortalte hva hun hadde utsatt meg for ved bruk av deres spredning av politidokumentene.  Jeg anmeldte henne, ba om innsyn i mine anmeldelser og hvorfor de hadde utlevert dokumentene, tryglet de om å stanse spredningen av opplysninger om meg. Til ingen nytte. De har ledd og hånet både meg og flere andre som har anmeldt henne de siste årene. i 2015 tok de samling i bånn og masseregistrerte anmeldelser mot henne. Og deretter massehenleggelser.

Jeg ble innkalt for å avlegge forklaring 15 september 2015. Da var jeg så langt nede at jeg nesten ikke klarte å forklare meg sammenhengende. Dagen etter får Bruuns advokat Bjørnar Håland opplysninger om mitt møte hos politiet. Han skriver et brev og begjærer utlevert all informasjon og alle dokumentene. 

Her ser vi innsiden av Follopolitiet og samarbeidet med Bruuns advokat.

Brev fra Håland-1
Brev fra advokat Håland til politiadvokat politiadvokaten. Dagen etter mitt møte hos politiet.

 

Brev fra Håland - 2Brev fra Håland - 3

Hva er motivet til politiet for å gjøre dette mot meg?

Jeg er aldri tidligere straffedømt. Jeg har heller ikke gjort noe straffbart. Jeg har vært en lovlydig borger og god mor for mine barn, og betalt skatt og bidratt til samfunnet flere tiår. 

Det eneste jeg kan komme på, er at jeg i 2007 anmeldte 4 politibetjenter på Romerike politikammer for tjenesteforsømmelse til Spesialenheten. Det ble selvsagt henlagt, men etterforsker beklaget, og sa til meg at det er umulig å reise tiltale når fire betjenter samordner sine forklaringer. Avhørsrapporten til Spesialenheten taler sitt eget språk. Den er omfattende og full av logiske brister.

Hvis det er årsaken – at jeg leverte en lovlig anmeldelse på politiet – håper jeg noen kompetente mennesker med beslutningsmyndighet undersøker saken. 

 

Neste gang kan det være din datter som blir utsatt for et monster.

 

Les om dommen fra rettssaken mot Bruun her.

 

 

 

Some content on this page was disabled on January 2, 2018 upon receipt of a valid complaint regarding the publication of private information. You can read more about WordPress.com’s private information policy here:

http://en.support.wordpress.com/private-information/

«Du er verdens beste pappa»

Skrev to barn til pappaen sin sist de hadde kontakt med hverandre.

På kortet til pappas 47 års dag hadde de to barna skrevet dette til pappa:

 

Bilde6 red

 

 

“Håper 47 – året ditt blir supert! Kjempeglad i deg. <3”
Bursdagskortet var nydelig forseggjort. Tre sider som var brettet sammen. Kortet var hjemmelaget med bilder og tekst og pynt og hjerter. På det ene bildet bader far yngste barnet som er nyfødt, sammen med eldste barnet. Eldste hadde skrevet ved siden av bildet:
“Husker du dette pappa? Dette ❤ Dette var spesielt for oss alle ❤   Klem A.
Nylig oppdatert red
Gratulasjoner med tegninger og tekst på farsdagene har også vært. Det har vært mange kort. Og mange kjærlighetserklæringer og gratulasjoner på både bursdager og farsdager.
“Verdens beste pappa.”
To barn som viser sin kjærlighet til pappa så godt de bare evner. Med deres ord. Ord som fullstendig smelter et pappa hjertet. Dette var ikke noe de var tvunget til å skrive.            Det kom fra hjertet. Sånt bare vet en pappa.
I dag er pappa 48 år. Det er ikke mer enn ett år siden det siste kortet. Han har ikke sett, snakket med eller kommunisert med barna sine dette året, og ikke hatt samvær de siste 16 mnd. Hvorfor vet han ikke.
Nylig var far i retten enda en gang. Det ble hevdet av mor at barna ikke ville på samvær. De rett og slett nektet å gjennomføre noe samvær. Uten noen konkret grunn.
Det har vært konflikt mellom mor og far helt siden samlivsbruddet. “Konflikten” – går ut på at mor ønsker far ut av livet til felles barn.
Først var det rettssaken om omsorgen. Deretter har det blitt mange runder i retten, også med sakkyndig psykolog til å utrede barna og foreldrene. Granske hvorfor mor ville innskrenke samværet mer og mer. For hver avtale om samvær, kom det stadig nye søksmål fra mor. Hun har jobbet systematisk i flere år for å frata barna all tilknytning til far. En far de to barna var veldig glad i, og han var ikke mindre glad i barna sine. Noe han fremdeles er.
Kollasj 4 red
«Beste pappan i verden»
“Beste pappan i verden” “Håper du får mye fint..” “At alt gått sjer..” “Du er snill, kul og omtenksom pappa”
Den siste samværsavtalen er i en dom. Etter en lang og tung rettsprosess endte det hele opp i en dom som beskriver samværet ned til minste detalj. Den skal følges. Det har retten bestemt. Far kan kreve tvangsbøter dersom samværet saboteres av mor og ikke gjennomføres iht dommen. Barn har da et minimum av rettsikkerhet her i landet. For ikke å snakke om fedre. I Likestillingslandet Norge.
Samværssabotasje er ikke lov.
Etter mer enn ett år uten samvær med barna sine, og uten nærmere beskjed om hva og hvorfor samværet plutselig opphørte, bestemte far seg for å gjøre enda et forsøk på å gjenopprette samværet. Og ikke miste den tette fine kontakten med barna sine.
Han hadde vært gjennom tunge bursdager, 17 mai, nyttårsaften, jul, sommerferien og påsken uten så mye som et ord fra barna sine. Ikke minst konfirmasjon til det eldste barnet uten så mye som et ord fra de. Mor hadde sperret fars telefon nr på barnas telefoner. Han fikk ikke tak i de.
Beste pappa i verden
Far begjærte mor bøtelagt når hun saboterte samværet.
Far er til daglig i full jobb på en attraktiv arbeidsplass. Der har han hadde jobbet i 17 år i et godt arbeidsmiljø med gode kolleger. Far har ingen rusproblematikk eller psykiske lidelser. Ikke er han voldelig heller. Og ikke har han forgrepet seg på barna. Far er en godt likt mann. En lang periode var han tillitsvalgt som nestleder i en avdeling av LO. Med mange tusen medlemmer. Valgt på tillit.
Mange tusen mennesker har stor tillit til far.
At barna ikke kom på samvær var helt absurd. Mor kastet ut anklager om både vold og overgrep. Barnevernet ble trukket inn i saken. Psykologen som var sakkyndig i retten, hadde hatt mange oppdrag for kommunens barneverntjeneste. Allikevel takket psykologen ja til oppdraget for tingretten.
Tegninger, gratulasjoner og kortene til far er skrevet for ett til tre år siden. Det viser hvordan forholdet mellom far og barn var – før noen ødela det.
Kollasj - 1 red
Mor påsto mange ting om far som hun ikke hadde sagt før. Og umiddelbart etter første sabotering av samvær, begjære mor at far skulle betale høyeste bidrag i fremover. Fordi det ikke kom til å bli mer samvær. Sa mot til NAV. Nå når han ikke lenger hadde samvær med barna kunne NAV kreve høyeste bidrag av far. NAV gjør som mor sier og gjør et vedtak på at hun skal ha absolutt høyest mulig bidrag fra far. Der premieres lovbruddet økonomisk.
Nå er det også sakkyndig utredning i saken. Retten oppnevnte samme psykolog som har vært sakkyndig 2 ganger tidligere i saken. En sakkyndig som anbefalte at mor fikk omsorgen for barna.
Retten ville ha samme sakkyndig psykolog i rettssaken som tidligere i samme domstol hadde anbefalt at mor fikk omsorgen barna.
13383794_10154280164812899_556237700_o
«Til en kjempesnill pappa.»
Far visste at psykologen støttet mor. Det skjedde sist. Og før der igjen. Og den gangen før der igjen også. Han protesterte på at det skulle brukes samme psykolog. At psykologen ville være farget av tidligere vurderinger.
Det faktum at sakkyndig hadde fungert som rettsoppnevnt i samme sak flere ganger over flere år, og fungerte som “konsulent” for mor innimellom alle sakkyndig oppdragene for retten, syntes ikke dommer Rieber Mohn var problematisk.
Saken måtte ses på med friske øyne protesterte far. Dommer Rieber Mohn feide alle protester av banen. Her skulle det ikke inn noen ny sakkyndig.
I tillegg til psykologens familiære omgang med mor, delte hun kontor med et advokatkontor i Lillestrøm.
En av de mest brukte advokatene i foreldrekonfliktsaker i Nedre Romerike tingrett. I tillegg til å være fast forsvarer der. En advokat med tidligere bakgrunn som politiadvokat på Romerike politikammer. Nesten i samme bygning som tingretten på Nedre.
Dette var uproblematisk for psykologen som vurderte sin egen habilitet, og fant den å være i utmerket stand.
I en annen sak far hadde parallelt med denne, var psykologens “kontorfellesskapadvokatsamboer” fars advokat. Psykologen syntes heller ikke det gjorde henne inhabil.
Etter å ha fungert bra med delt omsorg for barna i starten av samlivsbruddet i 2008, har mor – med veiledning av barnevern, NAV og rettsoppnevnt sakkyndig – redusert samværet mer og mer i 8 år. Til helt umotivert å stanse all form for samvær for 16 mnd siden. Barna har nå hemmelig telefonnr.
13340876_10154280164652899_630282974_o
«Til en perfekt pappa.»

 

Sakkyndig fikk mandat av retten til å snakke med barna alene. Mor hevdet de “ikke ville til far lenger”. Derfor mente hun at hun kunne se bort fra dommen. Hvorvidt det var riktig, at barna «ikke ville», skulle undersøkes av en barnesakkyndig psykolog. Om de virkelig ikke ville til far, eller var tvunget til å si det. Psykologen fra Lillestrøm skrider til arbeidet. Dette må gjøres profesjonelt.

 

 

«Umulighetsprinsippet.»

Dersom barna ikke vil på samvær – skal det ikke ilegges tvangsbøter. Med andre ord – mor kan holde barna tilbake i strid med dommen, uten å bli straffet for det.

 

Psykologens oppgave var å undersøke om det var barnas egentlige ønske. Veldig forenklet. At de ikke var instruert, presset eller overtalt til å si de ikke vil til far. For å være lojale mot mor. Eller for å slippe alt bråket rundt samværene, at de sa hva som helst til mor for å få fred.

 

“B. sier at hen ikke har lyst til å snakke med pappa lengre. Det er fordi han har oppført seg som han har gjort tidligere. Pappa har sendt to tekstmeldinger, men hen har ikke svart på dem. B. vil ikke snakke med ham lengre, derfor vil B. ikke svare. B. sier at hen har noe kontakt med besteforeldrene sine og tantene sine, de har vært på restaurant sammen og det var hyggelig.»

«B. sier at hen egentlig aldri vil treffe pappa igjen, hen tror i alle fall ikke det. B synes ikke det hjelper om noen er sammen med dem, det har de prøvd før. Hen tror ikke det hjelper. Dersom noen bestemmer at hen må dra så kommer hen til å nekte. Om undertegnede (psykologen? min anm.) kommer for å hente hen, så hjelper ikke det. Hen kommer dessverre ikke til å sette seg i bilen. B. sier at hen har det mye bedre nå når hen ikke treffer pappa. Før tenkte hen mer på det, hen bar det inni seg. Nå slipper hen det. B. vil ikke ha det slik hen hadde det før. B. er helt tydelig på at dette er hens valg og ikke (søsken) sitt eller mamma.»

«B. sier at hen egentlig aldri vil treffe pappa igjen, hen tror i alle fall ikke det.»

 

Utdrag fra en 2 siders rapport fra sakkyndig psykolog.

 

Dette er hva psykologen kunne fortelle fra det ene barnet. Som Selve Sannheten om at barnet ikke vil se sin far igjen.

 

Ingen kontrollspørsmål fra psykologen om hva pappa har “gjort tidligere” som kunne få et normalt fungerende barn, som var glad i pappa, til å totalt avvise han. Det må da ha interessert psykologen når det på bildet under var “før”…? Hva skjedde?

 

Kollasj - 2 red

 

Rapporten forteller dette: (…) synes ikke det hjelper om noen er sammen med dem, det har de prøvd før. Hen tror ikke det hjelper.”
Hjelper mot hva? Psykologen kunne ikke si hvorfor eller hva som var årsaken, verken i rapporten eller i retten – det hadde ikke psykologen spurt barnet om.
“B. sier at hen har det mye bedre nå når hen ikke treffer pappa.”
Psykologen kunne ikke fortelle retten hva B mente er «bedre nå». Det hadde ikke psykologen spurt barnet om. Til tross for at B har fortalt pappa i fortrolighet noe helt annet.
Bilde5

Psykologen fortsetter i sin 2 siders rapport om det andre barnet, og hva det “ønsker”.

 

“A sier at en liten del fremdeles har lyst til å treffe pappa og savner ham, men en mye større del av hen vil ikke treffe ham.”

 

“A synes hen klarer seg mye bedre uten ham. Hen har tenkt mye på hvordan hen har endret seg.  A savner den faren hen kjente som liten, men ikke den han er blitt i dag. Han er blitt en helt annen, og hen vil ikke treffe ham.”

 

(min anm.) A har ikke sett sin far på nesten halvannet år. Hvordan vet A hva pappa «har blitt i dag»? Det fremkommer ikke i rapporten eller i psykologens forklaring i retten.

 

“A sier at han har sendt noen meldinger rundt konfirmasjonen og 17.mai, og hen svarte på dette.  A vet at hen svarte ham med å kalle ham pappa, og det var fordi han ellers blir så sur når de kaller (mors nye samboer) for pappa.  Han sendte siste melding på 17.mai tror hen, og hen har ikke svart etter dette.”

(Min anm.) Til tross for at A ikke har kontakt med far, er A opptatt av at pappa ikke skal bli sur.

 

“A sier hen har gitt pappa mange sjanser, men han har ødelagt det så mange ganger.”

(

Min anm.) Ingen beskrivelse av hva og hvordan pappa har ødelagt hva slags sjanser før.

 

“A sier at hen liker ikke å snakke om dette temaet, hen blir lei seg og tenker da på pappa. A er redd for hva han plutselig kan finne på å gjøre. A sier at hen ikke vil treffe pappa, heller ikke om noen er med for å passe på, heller ikke hos bestemor eller noen andre.”

 

(min anm.) Hvorfor blir A lei seg når hen tenker på pappa?

 

“A sier at hen har det bedre slik det er nå når hen slipper å tenke på ham. Det er så mye som skjer i livet til A nå så hen har ikke plass eller tid til ham for han lager så mye bråk.”

 

(min anm.) Hva slags bråk lager pappa?

 

“A er helt klar på at det er hen som velger dette, ikke mamma eller noen andre.”

 

(min anm.) Hvorfor er dette viktig for A å understreke?

 

Kollasj -0 red

Begge barna er tydelige på at det var bedre enten før, eller etter – ettellerannet.
Alt ettersom hvem som svarer. Før hva, eller etter hva da – opplyses ikke av psykologen. Er ikke det viktig?
Barna uttrykker uvanlig stor tillit til psykologen – beskrevet slik:
“Til og med ikke hvis psykologen var med – ville de sette seg inn i bilen hennes for å møte pappa.” Skriver psykologen i rapporten sin.
Barna er også krystallklare på at ingen har påvirket deres mening. Forbausende presise på hvilke faktorer som betyr noe – understrekes dette av begge.
Hvis vi skal tro psykologen.
Barna har – ifølge sakkyndig psykolog – gått fra et nært og varmt forhold til sin far – til ikke å ville møte han engang. Uten at far og barna har hatt noen former for kommunikasjon i mellomtiden.
Finner gull
Barnas oppriktige ønsker kommer helt ut av det blå uten at psykologen synes det er underlig eller krever nærmere forklaring.
Barn kan altså – sett fra en barnefaglig psykolog sin psykologfaglige vurdering – gå fra å være veldig glad i “verdens beste pappa” – til å forkaste han fullstendig som far. Uten at far har snakket med de eller truffet de – uten at arbeidskolleger, venner eller familie har observert noen store endringer med far – uten at noe som helst med far er endret. Og hevde samtidig at mor ikke har påvirket barna. 
Bortsett fra det faktum at de kun har vært sammen med, og snakket med mor i denne perioden.
Dette synes ikke den rettsoppnevnte sakkyndige psykologen har relevans skal man tro rapporten som ble levert til far kun et døgn før rettssaken. Uten å gi far mulighet til å få psykologens arbeid vurdert av andre, eller kvalitetssikret på noen måte.
Rapporten ble allikevel lest og kommentert av en annen psykolog med mange års erfaring i barnefaglig sakkyndig arbeid for domstolene og barnevernet.
Denne psykologen sa følgende:
Utdrag fra innsigelser -3
Utdrag fra innsigelser -4

 

 

Slik kan en mor, eller en av foreldrene med loven i hånda frata to barn en far. Hver dag fradømmes fedre i Norge kontakt med sine barn i norske domstoler. Selv om barn skal bli hørt, krever domstolene at de skal høres gjennom en rettsoppnevnt sakkyndig. Ved hjelp av denne blir barnas uttalelser fremført til retten. Som hovedregel følger domstolen psykologens anbefaling. Det finnes i dag ingen kontroll eller kvalitetssikring av disse psykologenes arbeid.

 

Dersom man klager på psykologer til Psykologforeningen, FOSAP, Fagetisk råd, Fylkesmannen eller Helsetilsynet blir ikke det «psykologfaglige» arbeidet vurdert. Bare metodebruk.

 

I saker for barnevernet skal sakkyndig arbeid kontrolleres av BSK. Barnesakkyndig kommisjon. I saker for retten er det ingen kontroll med deres arbeid. 

 

Psykologer kan si og skrive akkurat hva de vil i et slikt oppdrag. Det eneste kravet til habilitet er at de leverer en egenerklæring til retten over hvem de har hatt oppdrag for tidligere.  

 

Det er bare å håpe på at psykologen ikke har en dårlig dag den dagen hun/han skal vurdere deg og dine barn. 

Dette er normal praksis med dagens barnelov.

 

Fordi hun er livsfarlig. Rettssaken Del IV – tre kvinner samarbeider om flere bekymringsmeldinger til barnevernet.

Dessverre har ødeleggelsene i denne saken blitt så stor grunnet offentlig myndigheters ukritiske tro på saksøkerens historiefortellinger. De har dessverre trodd på falske anklager i den grad at de har fattet vedtak eller foretatt forvaltningsmessige tiltak overfor meg.

Når de oppdager hva de har gjort, var det for sent. Flere hadde delt sensitive personopplysninger om en bruker i kommunen, (meg) med en bedrager som var ens ærend ute etter å skade meg. Når skaden har skjedd, har skammen deres hindret meg innsyn i korrespondansen. Det er fattet flere vedtak på unndragelse av innsyn i korrespondansen mellom kommunen og saksøker.

Vedtakene ble begrunnet med at det er «fare for hevn fra min side». Hva slags hevn, og mot hvem opplyser de ikke. Jeg har aldri «hevnet meg» på noe eller noen. Jeg har riktignok benyttet min lovmessige klageadgang på vedtak jeg er uenig i. Det er kanskje det dem sikter til. Om det er å «hevne seg» når du klager på feil avgjørelse, og usaklig saksbehandling. Der har jeg sagt hva jeg mener om kunnskapsnivå og personlig egnethet hos de ansatte i kommunen som har samarbeidet med dette mennesket. Det er jobben deres å tåle det. Noe kraftigere lut fra min side har de aldri sett.

Allikevel fikk de medhold av Fylkesmannen i Oslo og Akershus på å unndra meg innsyn i hva kommunen har utlevert av opplysninger om meg til en bedrager.

Barnevernet og Tjenestekontoret i Skedsmo kommune tok all informasjonen de fikk fra saksøker til inntekt for sannhet, og iverksatte undersøkelse og fattet vedtak basert på hva saksøker sendte de av skjermdump fra Facebook.

Les tidligere hendelser i Del I, Del II og Del III.

Flere ganger opplyste jeg kommunen om at saksøker er en bedrager. Hun er en ukjent person for meg, som hadde fått tak i flere barnevernsdokumenter fra min skilsmisse to år tidligere, og misbrukte dette ved å spre de til uvedkommende. Hun kjenner ikke meg, min familie, mine venner, eller noen i min omgangskrets. Hun har aldri vært i mitt hjem eller truffet mine barn, hun lyver om absolutt alt. Det ble ignorert av betrodde ansatte i Skedsmo kommune. Jeg opplyste mange ganger at Bruun aldri har arbeidet i mitt hjem, eller har vært venninne med meg, eller noen gang har snakket med barna mine. 

De ville ikke høre. De hadde allerede brutt så mange lover og regler, at eneste mulighet var å dekke over det hele og nekte meg innsyn i galskapen og lovbruddene deres. Jeg informerte kommunen i 2010 og 2011 at de ikke kunne ta alvorlig noe av det saksøker fortalte om meg. Det hadde ingen rot i virkeligheten, og politiet var i tvil om hennes tilregnelighet. Til tross for det, fortsatte kommunen dialogen med saksøker. Sommeren 2016 publiserte saksøker et brev hun fikk fra barneverntjenesten i Skedsmo kommune som handlet om bekymringsmeldinger på meg(?) med fullt navn.

5 år etter at jeg opplyste Skedsmo barneverntjeneste at saksøker er antatt utilregnelig av politiet, fortsetter de å utlevere sensitive personopplysninger om meg. Når jeg ber kommune om innsyn i den vanvittige korrespondansen, får jeg avslag. Nå er saken sendt til Sivilombudsmannen.

Bekymringsmelding fra Bruun til barneverntjenesten med falske beskyldninger mot meg, og rådmann, barnevernleder og kommunaldirektør på kopi. Her med dokumentnr og ferdig behandlet.

bekymring 27-06-2010.png

«Vi viser til vedlagte epost korrespondanse med Per Gjertsen og kommuneadvokat Cathrine Gruner Hegge vedrørende gjentatte meldinger om bekymring for Irene Hovs barn(…

De tre kvinnen skrev meldinger til barnevernet hver for seg, sammen, anonymt og gjennom politianmeldelser. Barnevernet er underlagt streng taushetsplikt og opplyser ikke på forespørsel om det er kommet inn bekymringsmeldinger. Ikke engang foreldrene får vite det før de innkalles til samtale. I tillegg skrev leder for tjenestekontoret en bekymringsmelding på opplysninger fra saksøker. Påstandene mot meg var grove. Alt fra at jeg drev med seksuelle overgrep mot min sønn som på 14 år, og psykisk mishandling, til at jeg skrev oppsigelse av hjemmehjelpen pr sms, og at jeg og barna slo ut tennene på hverandre innimellom alle mine selvmord.

anmeldelse heading

Falsk anmeldelse fra saksøker og hennes venninne med bekymringsmelding. En 20 siders anmeldelse med de mest utrolige løgner og falske påstander. Anmeldelsen ble inngitt etter at de to damene troppet opp hjemme hos meg en dag i april.

Etter å ha gitt uttrykkelig beskjed om at de begge var uønsket i mitt hjem, kommer de allikevel ubedt. Saksøker hadde aldri vært hos meg, hun var uønsket, rett og slett fordi hun er farlig og går til angrep på mennesker.

En stor rusten gammel kassebil fylte hele gangveien der hun kom kjørende rett inn i borettslaget og parkerte freidig foran døren min. Hun går ut av bilen og begynner å kaste gjenstander på meg som sto noe meter unna. Jeg ba henne igjen fjerne seg og kastet tingene tilbake.

Hun er aggressiv og peprer ut anklager som en mitraljøse med høy skingrende stemme, og skriker om overfall for å påkalle oppmerksomhet i det stille borettslaget. De to kampklare kvinnene drar rett til politiet og anmelder meg for å ha overfalt dem. «Overfalt» – på trappen hjemme hos meg hvor hun og venninnen var uønsket. Besøket var kun for å provosere og skape en «situasjon», som visstnok er hennes varemerke.

Jeg anmeldte det hele som falsk anmeldelse. Det ble henlagt av Follopolitiet 1. desmber 2011 fordi de var tvil om hennes strafferettslige tilregnelighet på gjerningstidspunktet.

Saksøker og hennes to venninner oppnådde derimot å få barnevernet til å opprette undersøkelse på de falske anklagene i 2010.

I 2014 og 2015, etter hun saksøkte meg for ærekrenkelser – har hun gjentatte ganger skrevet om «mine barnevernssaker» som hun selv var opphavet til. Sjikanen hennes om meg og barnevernet har pågått nesten daglig – til heiarop og support fra flere opinionsledere i det offentlige rom, bla en lokalpolitiker fra MDG.

En muslimsk mann som gladelig hjalp sin venninne Bruun – i hennes forfølgelse av meg – som er en ikke-muslims etnisk norsk kvinne. Valgt inn som vara i kommunestyret for Skedsmo Frp.  En mann som offentlig «tar avstand» fra netthets og mobbing, og i de siste dagene har oppfordret folk til å slå hardt ned på netthets når de ser det. Bortsett fra når han selv gjør det.

Uten forvarsel begynte han å ta kontakt med meg på twitter med budskap fra Bruun. Han ba meg slutte med «stalkingen» av Bruun, noe jeg aldri har drevet med. Han henviste til Bruuns egne nettsider, og ba meg fjerne det som sto der(?) Når jeg opplyste at det var hans venninnes nettside, kom det kledelig noe «ugh.. og  øh…» Ikke alle har et språk for å uttrykke at de er tatt med buksa rundt anklene.

Når en lokalpolitiker fra MDG, som også deltar i den offentlige debatten, midt i valgkampen til kommunevalget, skriver til deg på Twitter at du driver med stalking. Da blir det lagt merke til. På min profil i samme tidsrom sto det at jeg var listekandidat for Frp. Og Shoaib Sultan fremstilte meg som stalker. Det er faktisk ganske alvorlig.

«Du anm for incest, ikke jeg. Derfor bv i ett sett»

Sully henvender seg til meg og ber meg fjerne hets

 

Fra 2010 begynte de å plage min daværende kjæreste. Det som senere er latterliggjort som kjærestetyveri startet med anklager om misbruk av stillingen hans et par år før jeg anmelde det. Bruun ringte han både sent og tidlig og anklaget han for å dekke over en kriminell/gal/ond mor. Hun ble tilslutt en så stor plage at han ba henne dra et varmt sted.

«Vi er tre stykker som har politianmeldt henne ila de siste tre ukene..»

 

brev til henrik om at tre har gått sammen om å anmelde meg

Jeg hadde verken truet, trakassert eller brukt vold mot noen. Eller publisert noens personlige forhold. Det visste han som mottok brevet.  Historien om de to vaske- og rydde hjelperne kommer i et eget blogg innlegg senere. En skrekkhistorie om hva du risikerer ved å slippe folk inn i hjemmet ditt for å hjelpe deg. Han visste også at de to tidligere vaskehjelpene hadde utlevert svært personlige og intime opplysninger om meg om strengt private forhold, og om han selv. Både til saksøker og til barnevern, tjenestekontor og private uvedkommende.

Mennesker som var betalt for å hjelpe syke mennesker, og som oppfører seg sånn, skal politianmeldes.

De var underlagt streng taushetsplikt, men gravde uhemmet i mine private papirer og dokumenter. Lyttet til samtaler. Avhørte barna mine. Betrodd og betalt for å hjelpe  

I perioden april til juli i 2010 sto disse tre kvinnene bak 6 bekymringsmeldinger til Skedsmo barneverntjeneste, og to anmeldelser til Romerike politidistrikt – for det reneste sprøytet.

Politianmeldelse med bekymring for barn:   11-04-2010

Bekymring til barnevernet i Skedsmo kommune som disse tre kvinnene står bak:

10-03-2010

28-04-2010

05-05-2010

20-05-2010

27-06-2010

05-07-2010

Historiene i bekymringsmeldingene ble diktet opp av venninnegjengen, slik at det var i samsvar med hva barnevernet to år tidligere hevdet. De hadde brukt som sakkyndig den omstridte psykologen Jannike Willoch.

Alvdalpsykologen Jannike Willoch ble av Rettsmidisinsk kommisjon i 2010 vurdert som ubrukelig, og rapporten hennes i saken som verdiløs. To år tidligere fikk hun oppdrag av Skedsmo barneverntjeneste og utrede min familie. Hun leverte et makkverk av en rapport, som hun gjorde i Alvdalsaken. Psykologen har senere hatt flere skandaler og har ingen psykologfaglig troverdighet lenger etter at hun opptrådte svært uansvarlig på Facebook i 2010.

Hjermann kritisk til Willoch - 1

Hjermann kritisk til Willoch -2

Denne psykologen ble tillagt stor vekt av barnevernet i Skedsmo, Romerike Politiet og Nedre Romerike tingrett i 2008. Saksøker klarte å bli venninne med Jannike Willoch også. For å tømme henne for enda mer opplysninger om meg. Og Jannike Willoch lot seg ikke be to ganger når saksøker brukte litt smiger. Eposter fra meg til Willoch har psykologen videresendt til saksøker etter de ble venninner.

Mer om psykologen som bidro til en ødelagt barndom for mine to barn i dette Facebookinnlegget:

Utdrag fra politianmeldelsen til de tre kvinnene. Jeg leste anmeldelsen med sjokk og vantro. Jeg kjente ikke igjen noe av det. Beskyldninger som var helt hinsides fatteevne ble brukt i fullt alvor av Skedsmo kommune.

Saksøker har selv hatt turbulent forhold til barnevernet i mange år. Det har vært politiutrykninger hjem til saksøker og hennes sønner i en årrekke med mye husbråk. Barnevernet har påstått at hun er kriminell psykisk syk. Hun har påstått at et av barna har mange diagnoser og trenger hjelp.

Beskyldningene hun har skrevet om meg til offentlig myndighet er anklager hun selv er utsatt for av barnevern og forvaltning. Det har ingenting med virkeligheten i mitt liv å gjøre. Bruun har aldri sett meg sammen med barna mine. Jeg har heller aldri delt med Bruun hva jeg føler for barna mine. Her er utdrag av hennes anmeldelse til politiet.

Fra anmeldelse på meg av Bruun - det stakkars barnet

På en mirakuløs måte kunne saksøker påstå alt mulig til barnevernet – uten å vise noe form for dokumentasjon eller beviser. Det var mer enn godt nok for barnevernet, som igjen opplyste det videre til politiet og resten av kommunen. Konfrontert med dette i nåtid – blånekter hun selvsagt, og truer folk med søksmål eller å stevne barna mine som vitner i et av hennes mange søksmål dersom noen påstår noe slikt:

talepus

En av de som var mest ivrig i samarbeidet med saksøker, var leder for Tjenestekontoret i kommunen. En mann som allerede hadde et horn i siden til meg etter at jeg varslet om uverdige forhold for mennesker med nedsatt funksjonsevne i kommunen. Jeg satt i et arbeidsutvalg for funksjonshemmede med BPA assistent fra ULOBA BA, hvor jeg også var sekretær. Vi hadde to møter med lederen om saken – noe som rett og slett var ubehagelig.

Her er en av «bekymringene» fra assistent til kommuneledelsen. Alle tre kvinnene presset leder for tjenestekontoret til å skrive meldinger til barnevernet. Både denne assistenten og den andre ble både oppsagt og politianmeldt av Uloba. Utdrag fra brevet:

bekymring fra Mariana

Noe av det mest utrolige denne lederen gjorde, var å sette den ene av de tre kvinnene i kontakt med saksøker. En oppsagt,  og senere politianmeldt Uloba assistent. Leder for tjenestekontoret sa at hun absolutt måtte ringe saksøker som også var sur på meg..! Bruun må du ta kontakt med sa han til assistenten….. Og ga henne telefonnummeret. Men han nøyde seg ikke med det. Han ringte assistenten hele fire ganger hjemme for å få henne til å ta kontakt med en svindler og bedrager.

Her er utdrag fra assistentens brev:

«Jeg ble ved 4 anledninger oppringt fra tjenestekontoret etter at arbeidsforholdet mitt opphørte. Tjenestekontoret ønsket å sette meg i kontakt med en tidligere assistent for Irene Hov, (assistent I).»

Leder for Tjenestekontoret var ivrig etter å få flest mulig til å samarbeide om bekymringsmeldinger og klager på meg.

Hva i alle dager var motivet for det? Hvordan kan en mellomleder i kommuneforvaltningen oppføre seg slik og slippe unna med det??

På den måten ble disse tre kvinnene kjent med hverandre.  Venninnene hadde holdt på i et halvt år da lederen satte assistent 2 i forbindelse med dem.

Hva kan du bli utsatt for ved å slippe fremmede inn i hjemmet ditt? En utro tjener i Skedsmo kommune har utsatt meg for årelang trakassering ved å utlevere meg til en kjenning av politiet. Det samme har assistentgiganten Uloba og barneverntjenesten gjort.

Alle som vet hva det innebærer å ansette fast en BPA assistent, vet at man i starten ofte ansetter feil person til feil oppgave. Man kommer veldig tett inn på mennesker og derfor krever det at det er en god relasjon og kjemi mellom arbeidsleder og den som skal hjelpe. Noen ganger tar man feil av mennesker. Jeg var uheldig med de to første jeg ansatte. Begge sluttet før det var gått tre mnd. I begge tilfellene var årsaken først og fremst hensynet til barna.

Man skulle trodd at en virksomhet som Uloba, som har en omsetning på nærmere en milliard kroner, og over 6000 assistenter som leverer helse og omsorgstjenester til offentlig sektor, har kvalitetskontroll og regelverk som beskytter menneskene de er betrodd å hjelpe? Kommunenes funksjonshemmede og svakerestilte brukere får ingen beskyttelse mot Ulobas ansatte, dersom de skader forsvarsløse brukere.

Uloba har det i vedtektene og festtalene sine, i anbudene til offentlig sektor, i kronikker i media og høringssvar og andre varianter av å gjøre seg lekre i media.  Men Uloba løfter ikke en finger når en funksjonshemmet bruker utsettes på denne måten.

Tvert imot har de gjort alt de kan for ikke å komme i et erstatningsansvar overfor meg. Det er pengene som styrer hjelpeorganisasjonen Uloba.

I flere år har jeg bedt Uloba om innsyn i samhandlingen deres med Bruun, og fått avslag. De enorme konsekvensene jeg nå opplever, møtes med taushet og total avvisning på alle former for hjelp. Uloba er en NGO – en hjelpeorganisasjon som har fortrinn i anbudsrundene med offentlig sektor. Verken kommunene, Norges Handikapforbund, LDO, eller departementet kjenner til hvordan Uloba og Skedsmo kommune har opptrådt i denne saken.

Sånne mennesker er livsfarlige.  Og jeg plikter å opplyse samfunnet hva slags handlinger en betrodd leder i kommunen har gjort, og fortsetter å gjøre mot kommunens innbyggere. Samtidig som ordfører, kommunaldirektør, rådmann og kontrollutvalget er godt informert og tillater det.

Leder for Tjenestekontoret opplyser til en Uloba assistent som ble sparket som assistent, at hun må forvente vanskeligheter med Hov(?) Hva i alle dager er dette?! Skal innbyggere måtte finne seg i sladder og drittprat fra ledere i kommuneadministrasjonen til avskjedigede assistenter?

bekymringsmelding Mariana.png

Ikke bare utga lederen taushetsbelagt personopplysninger om meg – han opplyste i tillegg at «man måtte forvente vanskeligheter i ettertid av en klage.» Mer simpelt får det ikke blitt. Og fremdeles sitter han i samme jobb!

Dette vanvittige mennesket omtalte seg selv i alle meldingene i 3. person. Uten noensinne å ha snakket med mine barn eller vært i mitt hjem.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har skrevet til både barnevernet og Tjenestekontoret og kommuneledelsen og bedt de være så vennlig å slette det hun har sendt som «informasjon» om meg. Jeg har vist til anmeldelse og henleggelse av forholdet, jeg har vist til den famøse henleggelsen, jeg har forklart og dokumentert og bevist opp og ned i mente – at påstandene er usanne. At flere mennesker er utsatt for det samme mennesket, med de samme metodene. Jeg har sendt de kopi av rettsprosesser hun har vært part i, andre anmeldelser osv.

Jeg har gjentatte ganger bedt om kopi av eposter, bekymringsmeldinger, korrespondanse som omhandler meg og mine barn som hun har sendt. Jeg får bare delvis innsyn, av lederen for Tjenestekontoret. 

Når jeg sto der og var saksøkt av dette monsteret i 2014 – og trengte tilstrekkelig dokumentasjon til å forsvare hvorfor jeg måtte publisere det jeg gjorde –  ba jeg en gang til om innsyn i alt hun hadde skrevet til kommunen.

Både Tjenestekontoret og barnevernet ga meg begrenset innsyn igjen. Barnevernet gjentok (2014) at de ikke ville fjerne meldinger fra «oppdragstaker» i mitt hjem og refererte til bedrageren som aldri har vært i mitt hjem.  Ufattelig…

Jeg fikk ikke noe form for hjelp.

Jeg fikk ikke innsyn, fikk ikke fjernet noe av dokumentene, jeg fikk ikke behandlet saken i kontrollutvalget, jeg fikk ikke medhold av Fylkesmannen –  jeg fikk ikke engang et møte med sektorleder for helse og sosial sektor. Fikke ikke hjelp av Uloba, fikk ikke innsyn i hva de hadde gjort bak min rygg.

Alle løp og gjemte seg. Hadde ikke lederen for tjenestekontoret brutt taushetsplikten og satt de i forbindelse med hverandre, utlevert både informasjon og personopplysninger, og samarbeidet om melding til barnevernet – hadde aldri dette mennesket klart å gjøre så stor skade for meg og barna. Hittil har rettssaken i 2015 kostet meg 360 000,- i advokatregninger og kostnader. Og kommunen nekter fremdeles å hjelpe meg.

Er det noen annen løsning enn å skrive om det offentlig?

 

Leder for Tjenestekontoret sendte en sjikanøs bekymringsmelding til barnevernet basert på informasjon fra kvinnene, og fremstilte Bruun som en som hadde arbeidet i mitt hjem. Assistenten var blitt avskjediget av Uloba et år i forveien – og hadde åpenbare hevnmotiver for meldingene – noe lederen visste utmerket godt. Uten noensinne å ha truffet mine barn, og kun etter informasjon på telefon og epost fra en rutinert svindler skrev lederen en lang liste grove løgner til barnevernet:

utdrag bekymringsmelding fra Gjertsen-1.png

De fleste som har sett dette har reagert med sjokk og vantro. På at en mellomleder kan skrive noe så stygt og alvorlig, og ikke selv ser hvor totalt ulogisk det er det han skriver. 

De oppsagte assistentene blir etterhvert anmeldt av arbeidsgiver Uloba BA for å ha brutt taushetsplikten og involvert en beryktet bedrager i taushetsbelagte opplysninger de har tilegnet seg i kraft av sin stilling. Eller «opplysninger» som de hevder er sanne. Anmeldelsene ble utarbeidet av Ulobas advokat Frode Christensen, etter en omfattende gransking av hele saken. Foretatt av advokatfirmaet Hestenes & Dramer, v/ advokat Helge Hjort.

En «gransking» som ble presentert for meg som en hjelp og støtte for å stanse ryktespredningene. I realiteten iverksatte Uloba en gransking på hvorvidt jeg hadde bevis nok til saksøke Uloba i ettertid med krav om erstatning(?) Granskinsrapporten konkluderte med at jeg ikke hadde noe på Uloba som kunne føre til å saksøke dem!

Uloba har vært ute i hardt vær tidligere. Som i denne Brennpunktsaken fra 2013 hvor Martin Kolberg var involvert. http://bit.ly/Uloba-1

Uloba anmeldte assistentene – som ble sendt fra Drammen politikammer til Romerike politidistrik, som henla det som «grunnløse påstander».

Anmeldelse av assistent 1

Anmeldelse Kirsten del 1

Anmeldelse av assistent 2

Anmeldelse Mariana del 1

Begge assistentene ble anmeldt for brudd på taushetsplikten til Bruun som de begge visste gikk rutinemessig til massivt angrep på mennesker hun besatt ønsket å ødelegge. Lederen for Tjenestekontoret hadde på slutten av korrespondansen med henne fått beskjed om at hun allikevel ikke jobbet for Uloba BA, uten at han videreformidlet dette til barnevernet. Løgn på løgn på løgn…

aldri jobbet for Uloba

Det unnlot han bevisst å opplyse om til barnevernet. Istedet lot han de tro at hun hadde jobbet i mitt hjem. Sånn sett fremstod han ikke som en som farer med sladder. Bruun presset Gjertsen til å levere bekymringsmelding – under dekke av at assistentene «fryktet for sitt liv». Jeg var nå blitt «farlig» med mine 162 cm og 50 kilo. Bruun hadde byttet til å bli «talsperson» for assistentene.

de frykter for sitt liv

Bruuns modus er å påstå at hun frykter for livet sitt grunnet den eller den personen, og må bo på hemmelig adresse. I politiets register har hun bodd på hemmelig adresse grunnet påståtte forfølgere i 15 år.

gutten er overlatt i mors makt

Disse påstandene har Skedsmo kommune og Uloba brukt mot meg i mange år. Det samme har hun gjort mot en journalist som hun anklaget for å misbruke datteren sin på 14 år i 2009. Hun ble tilslutt ilagt besøksforbud mot både far og datter og siktet i straffesak. Den ble senere henlagt på tvil om tilregnelighet.

Leder for Tjenestekontoret er mer enn villig med på å videreføre sjikanen. Han hadde året før mottatt et brev fra den samme assistenten som var avskjediget av Uloba BA. I tillegg hadde han mottatt et brev fra assistenten etter hennes siste arbeidsdag i mitt hjem, hvor hun beskriver at:  «forholdene er uverdige for meg som funksjonshemmet mor som hadde opplevd mishandling i ekteskapet, og hadde for lite antall timer til hjelp hjemme«:

Kirstens brev til Uloba om uverdige forhold for meg og barna.png

Dette brevet fikk Tjenestekontoret tre dager før assistentens siste arbeidsdag i mitt hjem. Nesten et år senere, og etter at hun ble avskjediget, melder denne personen om «bekymring» for mine barn. Alle signalklokkene burde ringe i ørene på mannen.  Allikevel sender han den sjikanøse bekymringsmeldingen til barnevernet. 

Per, du lyver.

Den 05.07-2010 opprettet Skedsmo bvtj «undersøkelse» på min omsorgsevne. Dette var utelukkende trakassering og forfølgelse fra Skedsmo kommune.

undersøkelse 1

Påstandene barnevernet fremsatte her om meg – var identiske med anklagene fra de tre kvinnene, det var ren kopi av Bruuns påstander. Anonym melder = Kristin Bruun.

Jeg avstod fra å samarbeide med barnevernet, som jeg opplevde som uprofesjonelle, og drev slett saksbehandling. Jeg opplyste at meldingene var inngitt i ren hevn, og var uten rot i virkeligheten. Dette ville ikke barnevernet høre på.

Fra undersøkelsesrapport 2010. En av flere innleide private aktører som ble engasjert i 2010 av Skedsmo kommune, Hanne Wibeke Aaser. 

Undersøkelse 3

Sommeren 2010 ble en evig lang heksejakt fra barneverntjenesten. Den innleide konsulenten sto for undersøkelsen. En konsulent Skedsmo kommune betalte ca 600 000,-kroner pr år for å ta oppdrag for å skrive rapporter. Her beskriver Aaser en av utallige telefonsamtaler med meg og min sønn.

undersøkelse 4

Ingen andre hadde noen former for bekymring. Ingen andre hadde bekymring for min omsorgsevne. Verken BUP, fastlege, psykiater, eller familie og nettverk. Utenom tre hevngjerrige kvinner og min eksmann, som brukte et ødeleggende barnevern som nyttige idioter.

Skedsmo kommunes utrolige sløsing med innbyggernes skattepenger i denne saken må opplyses!

Jeg ble omtalt av Hanne W. Aaser med «vansker med emosjonsregulering i kontakt med barnevernet» – fordi jeg ikke ønsket å samarbeide. Det var ingen impulsiv handling, men besluttet etter flere års erfaring med barnevernets beviselig ønske om å skade. Beskrivelsen hennes var standard barnevernsbabbel. Kun påstander uten nærmere forklaring.

Utdrag fra skriveriene til sosialarbeideren som er opptatt av «funksjoner».

undersøkelse 9

I 2014 gjorde Skedsmo barneverntjeneste for første gang en «barnesamtale» med min yngste sønn. Der spør de gutten hva mamma gjør når hun blir sint? Gutten svarer at han aldri har opplevd at mamma har vært sint på han! Da hadde barneverntjenesten i 7 år påstått i sine endeløse fabler og rapporter – at mor har et «ukontrollert sinne»., vansker med emosjonsregulering, og manglende impulskontroll(?)  Noe jeg overhode ikke har!

I årene som fulgte drev barnevernet meg til vanvidd med sine falske anklager. De ringte rektor på skolen, og fortalte at de var bekymret, om ikke skolen også var det? Barnevernet «forklarte» at det var viktig at rektor fylte inn med bekymringer om stort og smått. Rektor på Sten Tærud skole hadde gått rundt til andre elever og spurt hva barna mine gjorde på fritiden(?) Rektor på skolen skrev sladder og slarv hun hørte fra andre elever i bekymringsmeldingen..?! Dette fortalte rektor til meg i ettertid når hun ba om unnskyldning. Hun hadde skrevet på bestilling, i det godes hensikt. Et par år senere ble hun innkalt på teppet i det politiske utvalget for undervisning i Skedsmo kommune, og ble bedt om å skrive et dementi til barnevernet på innholdet i bekymringsmeldingen.

Barnevernet ringte, dukket opp i tide og utide og iverksatte ulike tiltak i disse årene. Moderne heksejakt. Mange år av livet for meg og barna ble et heseblesende jakt på å forsvare meg selv som mor og menneske, mot falske beskyldninger. De kan – dersom en undersøkelse er henlagt uten tiltak – opprette undersøkelser på eget initiativ hver 6. mnd hvis de virkelig vil terrorisere folk.

Barnevernet i Skedsmo har i 10 år drevet usaklig heksejakt på meg, beskyttet en voldsmann, og samarbeidet med denne stalkeren. Til tross for at jeg opplyste (i 2012), at hun fra 2010 ble vurdert å ha tvilsom tilregnelighet av politiet. Det synes ikke barnevernet var relevant informasjon – som vurderte hennes troverdighet som minst like god som deres egen, og fortsatte samarbeidet med henne om mine barn i ytterligere 5 år.

Nå har de oppdaget at jeg og politiet hadde rett, og har fattet vedtak etter vedtak på at jeg skal hindres innsyn i sakene.

Det finnes ingenting som kommer ut av munnen på dette mennesket som er sant. Det er de informert av meg i 7 år – uten å ta det til etterretning. Derfor må de unndra innsyn.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Om lovforslaget til ny barnelov.

Om lovforslaget til ny barnelov

«Delt daglig omsorg og bosted som hovedregel»

Juli, 2015

Det er stor motstand mot forslaget til delt omsorg som hovedregel ved samlivsbrudd. Motstanden kommer fra venstresiden i politikken, fra advokatstanden, fra barnefagmiljøene, aleneforeldreforeninger, psykologforeninger og fagforeninger for kvinnearbeidsplasser og stort sett alle som lever av at foreldrene krangler og barna havner midt i skuddlinjen. Også kalt barnebransjen. Ikke minst Barneombudet er en stor motstander av å endre dagens konfliktskapende lovverk.

Her kommenterer jeg en artikkel i Dagbladet fra juli 2015.

Dårlige forslag blir ikke gode av at intensjonen er det

«Å legge opp til at en av foreldrene i praksis kan nekte den andre deltakelse i utdanning eller arbeidsliv, vil være et stort tilbakeslag for likestilling.»

Dagbladet 2. juli 2015 

Det må være mulig å se på årsak og ikke bare drive symptombehandling i barne og familiepolitikken. Det er det dette lovforslaget handler om. Å gjøre noe med årsaken til stadig flere konflikter. 

SV mener det er kvinnefiendtlig at ikke kvinner får både barna, utdannelse, arbeid og nye partnere de kan flytte til og fra så mye de vil.

Utdrag fra artikkelen og mine kommentarer til påstandene.

«85 prosent av alle aleneforeldre er kvinner. Forslaget om flytteforbud er derfor et grovt angrep på mange kvinners bevegelsesfrihet. Å legge opp til at en av foreldrene i praksis kan nekte den andre deltakelse i utdanning eller arbeidsliv, vil være et stort tilbakeslag for likestilling. Skeive maktforhold mellom foreldre skaper ikke økt trygghet for barn.»

I dag er det som følger: Mor kan flytte ut av nærmiljøet til barnet hvor far bor og det er skole, nærmiljø, venner, fars øvrig familie og flytte til Svalbard om hun vil. Dersom hun har truffet en ny kjæreste der. Hun må bare gi beskjed til far før hun river barnet opp med røttene, og fratar det alle relasjoner i nærmiljøet. At mor fratar barnet retten til oppvekst og hverdagskontakt med far uten hindringer i loven, er på ingen måte barnets beste.

Uten samvær må far betale fullt bidrag. Slik fungerer bidragsreglene i NAV. Bidraget er gradert etter mengden samvær. Også kalt samværsfradrag. Hvis far har fra 0 – 8 overnattinger i mnd, reduseres barnebidraget med en sats. Deretter beregnes ytterligere fradrag jo mer samvær far har. Eller antall overnattinger som det regnes etter. Neste sats er 9 – 14 overnattinger pr mnd. Null samvær gir mor full bidrag. NAV tar utgangspunkt i et regnestykke over hvor mye det koster å ha et barn. Dette er delt i seks deler. Deretter vurderes inntekt for begge foreldrene. Som igjen forteller hvor mange 6. deler av kostnadene mor skal betale, og hvor mange 6. deler far skal betale. I dette regnestykke er det bare mor som har boutgifter. Samværsforelders, eller fars boutgifter teller ikke i dette regnestykket. Det er på en forunderlige måte antatt at barnerommet ikke koster penger dersom det står tomt 80% av tiden. Noe det selvfølgelig gjør. Et barnerom koster det samme uansett om det står tomt halvparten av tiden eller 80% av tiden.

De fleste ser at her er det en økonomisk incentiv for mor – eller bostedsforelder – til å jobbe for minst mulig samvær. Hvis mor tar med barna og flytter til Grønland eller Langtvekkistan, må foreldrene spleise på reiseutgiftene. Mor har naturlig nok råd til å dele utgiftene hvis far har lite samvær og laveste sats. Skal kvinners karrièremuligheter gå foran barnets rett til to foreldre? Eller skal en av foreldrene avgjøre hvorvidt barna får sin lovfestede rett til begge foreldrene, eller må nøye seg den ene?

Skal barneloven sikre barnets beste, og rett til to foreldre – eller mors beste og fars undergang?

Sitat:
«Regjeringa foreslår at foreldre med felles foreldreansvar må være enige dersom forelderen barnet bor hos fast vil flytte. Det vil være å gi den ene forelderen vetorett over den andre. Det er ikke uvanlig at voksne mennesker flytter på grunn av utdanning, arbeid eller endrede familieforhold.»

I dag er det som følger:
Mor kan i dag sette sin karriere, utdannelse, økonomi og bekvemmelighet foran barnets rett til to foreldre. Ikke minst flytte rundt med nye partnere så mye hun vil, og premieres økonomisk med høyere bidrag dersom far ikke klarer å henge med på lasset. SV ser helst at far henger slepende etter for halv pris og trygler om å få ha samvær med sine egne barn, som han ikke aner når eller hvor de flytter neste gang.

Regjeringens forslag vil sikre at BARNET vil vokse opp i stabile rammer – i sitt vante nærmiljø – uten masse flyttinger, med trygghet om at begge foreldrene er tilgjengelige. Såfremt ikke en av dem – av hensyn til ny partner eller egen karrière – velger å flytte ut av nærmiljøet og vekk fra barnet.

Hvordan i alle dager kan man hevde at det er barns beste at en av foreldrene fullstendig kan utestenge den andre fra barnets liv – ved å gi kun den ene rett til å flytte rundt med barnet? Når som helst, hvor som helst og så ofte hun vil.

Om noen foreldre blir «ulykkelige» av flytteforbud med barna, deprimerte av å måtte vente med karrièren og utdannelsen i noen år, so be it!

Det er en avledningsmanøver å kalle det flytteforbud for mor. Barneloven regulerer barns rettigheter. Den har ingenting med mors rettigheter å gjøre.

Hvis vi skal snakke om barnets beste, altså hvem barneloven er tenkt å skulle beskytte  – så må vi også snakke om å stille krav til foreldreskapet på en annen måte. Krav om at foreldrene ofrer de 18 årene av livet sitt for barnet, og tenker først på barnet, deretter på seg selv. Det innebærer noen avkall og forsakelser – i en periode. Gevinsten er sannsynligvis et mer velfungerende harmonisk barn som blir en voksen bidragsyter til samfunnet.

Begge foreldrene må stille likt mht både ansvar og myndighet. Å ikke gi foreldrene delt ansvar og myndighet, men kun delt økonomisk ansvar, med all myndighet til den ene, må bli konflikt. Det skjønner til og med barn.

Er det ikke nettopp foreldrekonflikt som er problemet? Å oppdra barn til å bli velfungerende voksne, er i dag en bragd som burde premieres. Det bør stilles større krav til at foreldrene forsaker sin egen karrière i noen år hvis nødvendig. Det er altfor mange barn i dag med psykiske problemer. Vi trenger ikke flere nå.

Økonomiske støtteordninger som gir foreldrene gode nok forutsetninger til å gjøre en bra jobb som foreldre – til å forberede og sette sine barn i stand til å mestre både skolehverdagen og på sikt – en voksentilværelse. Samtidig som man stiller krav til foreldrenes tilstedeværelse i barnas liv. Begge foreldrene. Ikke bare en av dem. 

Verdien av foreldrenes tilstedeværelse i barnas liv.

http://narkotikapolitikk.no/2017/01/18/hvorfor-har-rusbruken-blant-ungdom-pa-island-stupt/

Sitat :
«De fleste vil samarbeide og kommunisere om slike endringer.»

Flott at SV trekker frem dette. Da er det jo helt greit da? Flytter du ut av barnets nærmiljø, så gir du også avkall på daglig omsorg for barnet ditt. Da skal ikke barnet måtte flytte fra skole, venner, nærmiljø, storfamilien – men ha mulighet å bo hos den andre som fremdeles bor der, og som har valgt barnet – fremfor egne interesser.
Det er et valg DU – som mor eller far må ta. Og leve med det etterpå. Barn skal ikke ende opp som rotløse tenåringer og mat for barnevernet uten nettverk og tilhørighet. Fordi mor har lyst til å flytte, eller fremdeles lurer på hva hun skal bli når hun blir stor.

Sitat :
«Frp snakker om frihet for den enkelte, men foreslår flyttenekt for aleneforsørgere.»

Snakker om å vri på det og flytte fokus. Noen ser det som barnets beste at de har to foreldre som ikke bør flytte fra barnet, SV vrir det til «flyttenekt» for mor. For noe vås. Det er i tilfelle flyttenekt for begge.

Det er frihet for den enkelte til å flytte når de vil, men ikke frihet til å ta med seg barna på flyttelasset. Frihet til å stifte familie og rett til deltagelse i barnets liv hele oppveksten. Frihet medfører forpliktelser. Det heter frihet under ansvar – noe som sosialistene ikke vet hva er. De vil ha lovregulert ansvarsfraskrivelse for kvinner.

«Regjeringa foreslår kutt i barnebidrag som mulig sanksjonsmiddel dersom samvær uteblir. Barnebidrag skal gå til å dekke barnets nødvendigheter som klær, mat og fritid og bør ikke behandles som en billett til barnet. Det vil i alle fall ikke hjelpe barna, som loven tross alt er til for.»

Glimrende!
Bidraget skal dekke alle barnets behov. Også på besøk hos den andre. Men alle økonomiske fordeler gis til den ene, som i dag 85% er kvinner. Og da tror vi naivt at mor deler barnets utstyr med far? Slik er det dessverre ikke. Det er ingen automatikk i en slik deling. Og ingen som undersøker om det fungerer. Far må som oftest kjøpe fullt ut med utstyr, klær, ha bolig med et ekstra rom til barnet. Det mener de altså ikke koster penger? Det er realiteten for de fleste samværsforeldre. Det er kun mat og og noe mer klær mor har i merutgifter enn samværsforeldre. Avhengig av omfanget på samværet.

Domstolene har rekordhøye tall på saker om bosted og daglig omsorg i dag. Foreldre krangler som aldri før. Enkelte steder i landet utgjør rettssaker om samvær og fast bosted over 40% av alle sivile tvistesaker for tingretten.

Fordi, den som vinner rettssaken om daglig omsorg – vinner både barna, makten og æra og halve kongerike. Og det mener SV er «likestilling» og rettferdig.

Dagens barnelov forfordeler kvinner, fratar barnet en av foreldrene, ødelegger barns oppvekst, diskriminerer menn, og skuffer penger inn i jurist/psykolog/barneindustri bransjen. Det mener samtlige kritikere av den nye barneloven er Barnets Beste. Til og med Barneombudet synes det er storveis.

Likestilling? Nei det er det bestemt ikke. Barnets beste?  Nei det er det heller ikke. Så hva er det da?

Barneloven i dagens form er selve årsaken til foreldrekonfliktsaker. Endrer vi på den, så fjerner vi antagelig mer enn halvparten av alle foreldrekonflikter.

Hvorfor er det så mange som ikke ønsker å redusere konfliktene?

Follow the money…

Publisert på Facebook 2.juli og 7.juli 2015.

Forslaget til ny barnelov for «Dummies».

Delt foreldreansvar som hovedregel.

Det burde handlet om å frita barna for ansvar for foreldrekonflikten.

Joda, det handler om likestilling også. Men ikke hovedsaklig som kritikerne påstår. «Likestillingen» i dette tilfelle er ment å skulle komme barna til gode. Ikke mor. Eller den som har den daglige omsorgen. Det kan like gjerne være far. Uansett hvem det er, så åpner loven for at bostedsforelderen, altså den som har den daglige omsorgen, uten konsekvenser kan skyve samværsforelderen ut av livet til barna. Ikke nok med det – de belønnes økonomisk for å gjøre det. Gjennom bidragsreglene til NAV, med god hjelp av barnelovens § 65.

For å skille noen begreper er det viktig å vite hva som er foreldreansvar, daglig omsorg, bostedsforelder og samværsforelder.

Felles foreldreansvar har man automatisk når man har vært gift. Samboere og foreldre som aldri har bodd sammen må avtale dette seg i mellom. Det er nærmest ubetydelig i praksis. Du har rett til informasjon om barnet og er med å å bestemme navneendring, adopsjon, flytting til utlandet. Men ikke noe særlig mer enn det.

Den som har den daglig omsorgen – eller det vi kaller bostedsforelderen har all makt i hverdagen og kan flytte hvor som helst i landet uten samtykke av den andre.

Samværsforelderen er den som får lov til å se barna annenhver helg når de kommer på besøk. Den som betaler bidrag etter hvor mye samværet er.

Her har jeg tidligere skrevet om hvilken makt bostedsforelderen egentlig har i barnets liv. Og hvordan dagens lov degraderer og umyndiggjør samværsforelderen.

Det har seg nemlig slik at samværsforeldre betaler bidrag etter hvor mye samvær de har. Mye samvær reduserer barnebidraget. Lite samvær øker bidraget. Hvis det er null samvær mellom barn og far/mor, så må de betale den høyeste satsen for barnebidrag. En incentiv for far til å «ta seg mer av barna sine» var nok hensikten med dette.

Baksiden er at det samtidig blir en økonomisk incentiv for mor, (eller den som har omsorgen) til å  redusere samværet, og hovedpremien får de ved å terminere all form for kontakt med den andre, og frata barna en forelder. Men det er jo ikke lov sier du…?

Nuvel, det lar seg ordne straff fritt allikevel. Det sørget Inga Marte Thorkildsen for når hun var barneminister. Barnelovens § 65 om tvangsgjennomføring av samvær, har noen fiffige unntak. Det lønner seg (økonomisk vel og merke) å anklage far (samværsforelder) for vold/overgrep eller lignende. Det behøver ikke foreligge dom. Det holder å «mistenke» at det skjer. Faktisk så holder det at mor er bekymret for at det er en risiko..  At «noe» skjer under samvær som kanskje muligens kan skade barnets fysiske eller psykiske helse…

Eller som det står i loven:  (…) der det er ein risiko for at barnet blir utsett for vald eller på anna vis handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare.»

«Der det er ein risiko..»

Nå skal vi jo alltid tenke det beste om folk. Men det er ikke til å stikke under en stol at dette har åpnet for en helt ny trend. Mødre fulle av angst og mistenksomhet, og mødre (med kalkulator) som er fulle av en viss mann. Det er viktig å huske på at dette er sanksjonsmidler mor har til rådighet i bruddfasen, hvor mange par hater hverandre som pesten. Først blir barna «gitt bort» til kun den ene av to foreldre i rettssystemet, og deretter får «den ene» det mektigste våpenet som finnes mot et annet menneske.

Nemlig anledning til å frata deg barna dine og samtidig ruinere deg.

Videre sier bestemmelsen følgende: «Det skal ikkje fastsetjast tvangsbot dersom oppfyllinga av samværsretten er umogleg». Også kalt «umulighetsprinsippet».  Det innebærer at dersom barnet selv ikke vil på samvær til far/mor, så skal ikke den som har den-daglige-omsorgen ilegges tvangsmulkt. Du hadde ikke hørt om umulighetsprinsppet nei..?

Hva innebærer det i praksis?

Når loven krever at barn SKAL BLI HØRT, er barnas valg avgjørende for utfallet av en rettssak om bosted og samvær. Loven i dag åpner for at barna er fritt vilt for den av foreldrene som barna bor hos til å utøve et umenneskelig press på barna til å velge den ene, og velge bort den andre. Hvem som har mulighetene til å gjøre dette, er den som er gitt anledning til å utøve press gjennom loven. Altså den som barna bor hos og har hverdagskontakt med.

Her ligger roten til konfliktene. Når mor eller far freser til 5 – 6 åringen, eller tenåringen at du skal si til dommeren eller sakkyndig psykolog at du ikke vil bo hos pappa! Hvis ikke – kan du pakke sakene dine og flytte med en gang! Og du får ALDRI se mamma igjen!

Ja så brutalt kan det være. Den andre varianten er å lokke med premiering og løfter om ny iPhone/pc/nye klær hver uke/ny sykkel/moped/masse lommepenger hver måned osv.. Bare du spiller på lag med mamma/pappa til rettssaken er ferdig.

Barn er lette å påvirke. Daglig drittpakker om den andre påvirker barna til å adoptere mor eller fars hat. Den som utsetter barna for dette har alt å vinne på at barna tilslutt blir redde for den andre, eller ser på den andre med mor/fars øyne og følelser, og ikke vil på samvær mer.

På den måten blir barna ammunisjon i pågående foreldrekonfliktsaker. Den økonomiske drivkraften sammen med hat og bitterhet gjør foreldrene blinde for hva de utsetter barna for. Gevinsten som ligger i at barnet velger bort den ene, er altfor stor til at vi kan ta for gitt at det ikke utnyttes. Foreldre som er styrt av egne behov, utøver det som kan karakteriseres som psykisk vold mot sine egne barn. Det som altså barneloven er ment å beskytte de mot. Plusser man på en ny partner som kanskje er stinn av sjalusi, og fungerer som dytte- og smøregutt på konflikten for å få bort den besværlige eksen- ja da har vi oppskriften på hvordan ødelegge et barn.

På den måten går det til at mange mister en av foreldrene sine. Samværsforelderen gir opp. Flytter vekk fra barna. Klarer ikke leve med sorg, savn og bitterhet i hverdagen, og velger å forsøke å glemme barna. Sette en strek og gå videre i livet. Dumpet av sine egne barn.Til tross for at barna har vært svært glad i begge to før bruddet.

Hva skjer den dagen barna blir store nok til å forstå at det var de selv som sørget for at pappa eller mamma forsvant ut av livet deres? At de var deres skyld at de valgte bort mamma/pappa?

Skyldfølelse, selvforakt og ensomhet, psykiske problemer…?  

Her kan du lese om en far som er valgt bort av barna sine. Uten at han har gjort de noe som helst vil de ikke lenger på samvær til far. De vil ikke, av uvisse årsaker, ha kontakt med sin far. Dette er virkeligheten i dag for mange foreldre.

 I går la regjeringen frem forslaget til ny barnelov. Det som skulle ha vært et kraftig løft for norske barns rett til to foreldre, nemlig delt omsorg, har bare blitt en flau endring til «delt foreldreansvar» og rekkefølgen i lovteksten med delt bosted som øverst i teksten istedet for nederst.

I hovedtrekk ser det slik ut:

«Felles foreldreansvar også for dem som ikke bor sammen
Delt bosted skal komme først i lovbestemmelsen
Varslingsfristen før flytting utvides fra seks uker til tre måneder
Det innføres meklingsplikt dersom foreldrene ikke er enige om at barnet skal flytte»

Barn har rett til to foreldre. Det er ikke foreldrene som har rett til barna.

Uansett hvor mye foreldrene hater hverandre i bruddfasen, viser forskning at barna får det bedre med å vokse opp med to foreldre.
I dag er begge foreldrene forsørgerpliktige, men i hovedsak er det kun en av de som sitter med bestemmelsesrett til å være tilstede i barnets hverdag og oppvekst.

Det er altså likestilt økonomisk forpliktelse for begge, men grovt diskriminerende for den ene når det kommer til deltakelse i barnets liv. Foreldre som evner å sette til side sitt eget hat mot den andre, og sette barnas beste først, får også mer harmoniske barn.

De færreste krever at barna skal bære foreldrenes hat mot den andre gjennom hele barndommen. Men det finnes mange eksempler på at det blir gjort, til stor skade for barna. Som tilslutt kan vendes til hat mot den av foreldrene som fratar barnet dets rett til begge to.

«Jeg kunne jo satt meg på bakbena sånn som mange mødre gjør, og stått på at de skulle være mest hos meg. Men jeg tror det ville skapt et lite hat i dem mot meg, og det ville jeg ikke, sier Linn Spange Hansen (36).»

http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Horne-vil-gi-fedre-flere-rettigheter-etter-samlivsbrudd-605054b.html?spid_rel=2
Og mange setter seg på bakbena. Ikke bare mødre. Også fedre i større grad enn før.

Barneombudet er motstander av at barns rett til to foreldre lovfestes. De begrunner det med at vi skal ta hensyn til unntakene når vi vedtar nye lover som skal gjelde for alle. (?)
Som de uten å rødme innrømmer. Om delt omsorg sier de:

«For mange barn er dét det aller beste, selvfølgelig. Men vi mener prinsipielt at det er feil å sette likestilling mellom foreldre før barnets behov.»

Barneombudet hopper bukk over at likestilt foreldreskap vil fjerne enorme byrder for barna til å måtte velge bort en av foreldrene i livet sitt. Istedet tåkelegges selve årsaken til foreldrekonflikter og barnas tap av en forelder til å handle om at likestillingen har gått for langt.

Ved å lovfeste delt omsorg tar vi bort konflikten mellom foreldrene som handler om hevn og økonomisk gevinst. Og med det – bruk/misbruk av barn som ammunisjon i denne kampen.

Dette klarer ikke Barneombudet se er til barns beste. De har sporet av debatten fullstendig og tror, (later som de tror) at det kun handler om likestilling og ikke barnets beste.
I dag er mer enn 40% av alle sivile tvistesaker for tingrettene flere steder i landet foreldrekonfliktsaker. Konflikter om barn er stor industri. For advokater, psykologer, barnevernspedagoger og private aktører. For kvinnearbeidsmarkedet. Det er i disse miljøene motstanden mot å fjerne foreldrekonflikter er størst.

En kan jo spørre seg om Barneombudet jobber for barnets beste, eller om de jobber for kvinnenes beste på bekostning av barns psykiske helse og barns rett til to foreldre.

Dom, kjennelse og tvangsbegjæring

Endelig dom i saken falt 11. mars 2016. Follopolitiets jurist i anmeldelsen av saksøkers 6 år lange forfølgelse hadde lovet meg at det skulle tas ut tiltale mot henne når dommen forelå. Det skjedde ikke. Det ble henlagt lenge før dommen fra Eidsivating lagmannsrett kom.

 Hovedforhandling i sak om ærekrenkelse og erstatning ble avholdt i Nedre Romerike Tingrett 16 og 17 november 2015. Det var halvannet år etter at jeg ble saksøkt på løgn og falske beskyldninger. Jeg vant saken fullt ut. Det skulle koste saksøker dyrt i kroner og øre.

Selv om jeg ble frikjent for alle absurde anklager – ble jeg «dømt» av tingretten i «rettens vurdering», en dom som er reneste karakterdrapet på meg. 

Første dom i saken kom 20 november 2015. Bare 3 dager etter to dagers hovedforhandling forelå en ferdig dom på over 20 sider. Tingrettsdommen frikjente meg full ut. Men har gjort sitt ytterste for å finne noe jeg kan sjikaneres for eller straffes med. Retten brukte en unntaksbestemmelse i tvisteloven for at jeg selv skulle betale 400 000,- kroner i saksomkosninger.

Bruun anket skyldspørsmålet. Jeg jeg anket kun omkostningsspørsmålet. Ankene vil jeg publisere senere. De ble anket både av Bruuns advokat Bjørnar Håland, og en egen anke skrevet av Bruun selv.

Før endelig kjennelse fra Eidsivating Lagmannsrett – sendte de ut et forhåndsvarsel om at anke over skyldspørsmålet vurderes avvist. På dette tidspunktet hadde Bruun blitt selvprosederende og skrev flere brev til lagmannsretten hvor hun erklærte at advokat Bjørnar Håland var udugelig og ikke hadde skjønt noenting av saken.

side-1

Det er viktig å huske på at rettens behandling KUN omhandlet hvorvidt mine ytringer om Bruun var rettsstridige og ga grunnlag for oppreisning. Retten behandlet IKKE hvorvidt Bruuns adferd og handlinger mot meg var straffbare eller ga rett til erstatning/oppreisning. Dvs at min dokumentasjon på den 6 år lange forfølgelsen ble kun vurdert opp mot min rett til å forsvare meg mot Bruun angrep.

side-2-m-komm

Under pkt 2, som henviser til en korrespondanse saksøker hadde med sin far, hvor hun åpenbart presser han for penger til livsopphold fordi hun ikke kan arbeide grunnet mental sykdom – har saksøker fremsatt ulike påstander overfor retten om dette. I et av prosesskriftene hevder hun at jeg har publisert brevene.

Et annet sted hevder hun at jeg sendte de til Rune Fardal for publisering. Videre at jeg medvirket til publisering. Det hele fremsto uryddig og vanskelig å få grep om hva beskyldningene egentlig gikk ut på. Dommeren valgte en påstand om at jeg hadde spredd dokumentene. Det stemmer at jeg videresendte til Fardal fordi han var innkalt som vitne i saken og dermed fikk kopi av sakens dokumenter. Det er ikke noe ulovlig i det. Korrespondansen med sin far hadde hun selv vedlagt i stevningen på 135 sider. Mer hemmelig enn det var det ikke.

Det som derimot ikke kommer frem i kjennelsen, er at Bruun saksøkte Rune Fardal for å få fjernet nettopp denne korrespondansen med hennes far- fra Rune Fardals nettsted..?  På samme tid skrives det i flere prosesskrift til Nedre Romerike tingrett fra advokat Bjørnar Håland, at jeg hadde publisert brevene.  At han hadde saksøkt Rune Fardal for å ha publisert de hadde han åpenbart glemt. I sin iver etter å ivareta sin klients interesser, Bruuns tapte ære.

Man skal ha god hukommelse for å lyve så mye – man må nemlig huske hva man har løyet om. Spesielt når du kjører tre rettssaker om tilbakeføring av et bortkommet omdømme samtidig. Ikke greit å huske hvem som skadet hvem sitt omdømme, hvor – når – og med hva. Spørs om ikke hennes eget omdømme trenger en total makeover snart.

side-3-m-komm

Tingretten har gjort et iherdig forsøk på å stemple meg og frata meg troverdighet for all fremtid. Med disse påstandene:

«Partene synes rett og slett ikke å kunne avholde seg fra å omtale hverandre og kontakte hverandre…»

«Det er for retten vanskelig å se hvem av partene som har vært mest ivrige….»

Jeg har ALDRI sendt en sms til dette mennesket!

Jeg har ikke besvart eposter siden 2012.

Jeg har ALDRI hatt dialog med dette mennesket på Facebook eller (frem til rettssaken i 2015) Twitter, på chat eller i noe kommentarfelt!

Pkt 6 handler om verge – som ble begjært i prosesskrift form til retten og kan ikke ses å være ærekrenkende på noen måte. At offentlig instanser vurderer henne som gal er med utgangspunkt i at min første advokat Ole Thrana fikk beskjed av politiet om å ta med tilhenger med ekstra mye luft i dekkene hvis han skulle ha med seg alle dokumentene som vedrørte Bruun. Det var politiets umiddelbare respons – og det må kunne antas at hun da var en kjenning av politiet. Hun er videre beviselig ilagt en rekke besøksforbud. Også mot et barn.

Derimot er Bruuns påstander gjennom 6 år om at jeg svindler med en funksjonsnedsettelse(?) og dermed er trygdesvindler, straffbare anklager. Men som sagt ble ikke disse påstandene realitetsbehandlet i retten. Dvs at retten har ikke tatt stilling til om Bruuns anklager og beskyldninger mot meg var sanne eller ren løgn, som det har vært i alle de andre sakene hennes. Det finnes ingen som har ærekrenket, forfulgt, eller trakassert Bruun. Det er ingen, av alle de hun har anklaget, saksøkt eller anmeldt de siste 10 årene, som har deltatt med «gjensidighet», eller som har hatt «løpende, gjensidig korrespondanse» med Bruun over flere år. Det er kun ekstrem forfølgelse av Bruun mot den enkelte, som på sin side har prøvd å forvare seg.

Dersom jeg hadde fremmet et motsøksmål – ville Bruuns handlinger, og tusenvis av anklager og beskyldninger blitt behandlet av retten. Det gjorde jeg ikke. Derfor behandlet ikke retten Bruuns forfølgelse mot meg. Vi er mange som håper at politiet en dag vil stå som anmelder mot Bruun,  og at hun stilles for retten.

side-4-m-komm

«Dette innebærer at Hov etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første ledd har krav på å få erstattet sine sakskostander,»

Bruuns forslag om rettsmekling en uke før hovedforhandling kan ikke ses på som annet enn et desperat ønske om å unngå et tap. Hun hadde ikke fremlagt noe forliks forslag og rettsmekling var dermed uaktuelt.

Prinsipalt var det nedlagt påstand om avvisning grunnet påstand om Bruuns prosessudyktighet med krav om verge. Det ble avsagt en kjennelse på at hun skulle legge fram samtlige rettssaker hun var part i de ti siste årene inkl besøksforbud. Det gjorde hun ikke. 

Dommen her er ikke den eneste Bruun var part i dette året. I 2015 var Kristin Biesse Bruun part i over 20 rettsavgjørelser. 

 

rettsprosesser-kjennelse

En stor andel av disse rettsavgjørelsene er merket «Ingen begrensninger i videre gjengivelse». Disse avgjørelsene vil bli lagt ut her etterhvert. Under fortsetter kjennelsen fra Eidsivating.

side-5-m-komm

Pkt. 14. Retten mente det var «umulig å fastslå hvem som hadde vært den drivende part…». Det er rett og slett uriktig. Gjennom hele dommen kan man lese hvem Bruun har oppsøkt i mitt nettverk og spredd usannheter. Det er barneverntjensten i Skedsmo, barnevernspsykologen Jannike Willoch, venner og følgere på sosiale medier, Skedsmo kommuneledelse, Tjenestekontoret i Skedsmo, Uloba assistenter, min ekskjæreste m.fl. I tillegg til at hennes enste vitne i saken var min eksmann og far til min yngste sønn.

Ingen steder i dommen finner man noe form for «gjensidighet» i disse handlingene eller forfølgelse fra meg!

Jeg hadde pr medio november 2015 aldri vært i direkte dialog med Bruun på sosiale medier, eller besvart hennes utallige sjikanerende eposter til meg mer enn noen ytterst få ganger siden 2009.

Dommen fra Nedre Romerike tingrett, som lå ferdig mandag morgen etter siste dag hovedforhandling fredagen før, bar sterkt preg av å være prefabrikert. Nedre Romerike tingrett har prøvd, etter alle kunstens regler, å få meg dømt for noe jeg ikke har gjort. Når det ikke var mulig, gjorde retten et karakterdrap på meg i dommen, og forsøkte å ilegge meg kostnadene for en sak jeg vant fullt ut.

Dette er den rettssikkerheten innbyggerne har i Skedsmo kommune.

Eidsivating lagmannsrett skriver i sin kjennelse at tingrettsdommen skulle vært opphevet, og tilkjente meg saksomkostningene.

side-6slutning

Det skal ikke være enkelt. Bruun satte seg på bakbena mht til betaling. Hennes mange utspill var umulig å forholde seg til – så det bar rett til Namsmannen som tok utlegg i lønnstrekk i Posten Norge og pant i huset hennes.

utleggforretning

Bruun forsøkte seg på en motregning på det hun kalte «åndsverktyveri». En tegning av en gris som hun har lagt ut minst 75 ggr på sosial medier uten særlig respons. Jeg delte grisetegningen. Da ble jeg teppebombet med fakturaer for å ha lastet ned tegningen ulovlig. Noe jeg absolutt ikke hadde gjort. Beløpet kom tilslutt opp i 25 000,- for dette. Fakturaene kom fra et selskap som i Brønnøysundregisteret var registrert med næringskode innen data og konsulentvirksomhet. En virksomhet jeg ikke hadde noe utestående med.

utlegg-3

 

Namsmannen kan selvfølgelig ikke ta for god fisk all mulig tant og fjas som motregning, og avviste selvfølgelig dette.

utlegg-1

Det ble tatt utlegg med lønnstrekk fra Posten Norge hvor hun jobbet som postbud. Og med pant i bolig i Blåbærstien 39e, som nå er solgt.

utlegg-2

Rett etter utleggforretningen betalte Bruun beløpet i sin helhet. Jeg fikk et brev av megler hvor han ba pent om at jeg slettet kravet – grunnet visning etter bare noen dager. Dette var i april. Megler videresendte dette til meg.

ber-om-at-tvangssalget-stanses

Jeg visste ikke at ting skulle bli mye verre etter dette. Men forfølgelse og sjikane skulle eskalere til uante dimensjoner etter at hun tapte. Hun sprer påstander om at hun «måtte selge huset og flytte grunnet min sjikane og forfølgelse». Noe som ikke er tilfelle. I tillegg sprer hun påstander om at «hun måtte slutte i jobben som postbud» – også dette pga min angivelige sjikane og forfølgelse mot Posten Norge som jeg aldri har vært i kontakt med. Hun er en notorisk løgner og stalker som har fått herje fritt i 20 år uten at politiet griper inn.

Hadde jeg visst det jeg vet i dag – hadde jeg nok gjort ting annerledes. Denne dommen er av politiet og domstolene brukt som «sannhet» om at jeg er like ille som Bruun.

Etter å ha anmeldt Bruun til politiet siden 2011 uten hell ble jeg oppringt av Lillestrøm politistasjon januar 2017 og oppfordret til å anmelde igjen. Det gjorde jeg. Etter det har jeg blitt:

Anmeldt for å skrive at hun er en utilregnelig stalker. Januar 2017

Ilagt besøksforbud for å ha skrevet at hun er en utilregnelig stalker. Februar 2017

Bøtelagt og siktet i straffesak for å si at hun er en utilregnelig stalker. Juli til sept 2017.

Tiltalt i straffesak i Follo tingrett 3 og 4 januar 2018.

I min forklaring sier jeg til dommeren at det hun sier er ikke sant. Det er løgn, svindel og bedrag alt sammen. Det er ikke et sant ord som kommer ut av munne hennes. Bevisutdraget på 2000 sider er fullt av dokumentfalsk, redigeringer og manipulerte dokumenter for å fremstille meg falskt som en gal/psyk/ond/hater som forfølger og trakasserer alle. Det er bedrag alt sammen sa jeg. Politiet har holdt tilbake dokumentene for innsyn for meg frem til 5 dager før rettssaken. Det går ikke an å stole på politiet, og samtlige bevis på at denne bloggen er beskyttet av ytringsfriheten – er fjernet av politiet.

Da besluttet dommeren at jeg skulle undersøkes av politiets psykiater, og behandle resten 28 februar 2018. Jeg er stum.

Mest av alt er jeg stum over hva politiet har klart skape av bedrag.

 

 

Om å identifisere en stalker

Alle mine venner vet at jeg har vært, og er utsatt for besettende stalking i 7 år av saksøker.
Folk som skriver på min FB profil blir kontaktet på epost, telefon og chat av saksøker og «opplyst» om hvor gal/slem/ond jeg er. At de må ta avstand fra meg og slutte videreføre mine meninger – alternativt blir de beskyldt for å støtte netthets, barnemishandling, vold, rasisme, anti-semittisme og hva som verre er. Fordi det er «verdier» som jeg angivelig har.

Sånn har hun ødelagt flere relasjoner opp gjennom årene for meg. Daglig legger hun ut lange tirader på sosiale medier med beskyldninger mot meg. 

Jan-Aage Torp vet hva det handler om. Han og hans kone Aina har vært utsatt for det samme. Deres varme støtte til meg i min situasjon, åpent på Facebook, utløste et voldsomt angrep mot Torp.

Ingen får lov å støtte meg, uten at det utløser et voldsomt raseri hos denne kvinnen. Og den som våger, skal straffes med netthets, forfølgelse og «avsløringer».

Jan-Aage Torp er en av mine Facebook venner som ble kontaktet av saksøker, og fikk store mengder negativ «informasjon» om meg. Hva skulle hensikten med det være? Hva var motivet til saksøker for å kontakte min FB venn, som hun ikke kjente, og overøse han med beskyldninger om meg?  Annet enn ren og skjær ondskap? Og når hun ikke fikk gehør for sine beskyldninger, så begynte hun å trakassere Torp.

Jan-Aage Torp beskriver det godt i sitt blogginnlegg som jeg gjengir i sin helhet med tillatelse.

 

Om å identifisere en stalker

Heldigvis er det ikke mange som trenger å bry seg om stalkere.

Ifølge norske Wikipedia er stalking eller forfølging «en sykelig og tvangsmessig opptatthet eller besatthet av en annen person og innebærer at denne andre personen blir forfulgt og utsatt for uønsket oppmerksomhet og annen plagsom atferd. Personen som forfølger folk, kan kalles en stalker eller plageånd.»

Aina & jeg har vært utsatt for en viss personforfølger gjennom de siste fem årene, men nå er han dømt i norsk rett, og problemene er i ferd med å forsvinne fordi vi brakte saken frem for Politiet, og den ble vel tatt hånd om av Oslo-politiets Hatkrim-gruppe. Slik bør man gjøre med alle stalkere. «Vår stalker» messer dag etter dag om oss, åpenbart fordi han vet at han snakker fundamentalt usant. Selv sier jeg noe etpar ganger, og da står saken fast i årevis. Bra å ha en trygg forankring i Guds Ord og Hans kall.

I forrige uke ble jeg kontaktet av en kvinne som jeg aldri hadde hørt om som forsøkte å bruke min Facebook-side til å angripe en av mine Facebook-venner, Irene Hov. Jeg droppet straks denne uvelkomne personen fra min Facebook-side, men i løpet av to-tre timer hadde jeg mottatt en strøm av emails med angrep på vår Facebook-venn. Da jeg dernest, vennlig og bestemt, sa fra om at jeg ikke ønsket å motta emailer med angrep på henne, begynte isteden denne kvinnen å angripe meg på sin egen Twitter og Facebook-side. Hun sparte ikke på noen ting: Alt hun kunne finne om meg i media ble gjengitt og attpåtil forvrengt for å uttrykke hennes vånde over at jeg avviste hennes besettelse. Hvorfor? Fordi jeg hadde avslått å høre på en stadig økende strøm av angrep på en reell Facebook-venn.

Mannen som nå er dømt i Oslo Tingrett, og kvinnen som angriper min Facebook-venn, bærer kjennetegnene på stalkere. Hat og bitterhet gjør blind.

Mitt råd til alle våre venner er: Ikke tolerér slik personforfølgelse. Anmeld dem til Politiet, få dem dømt og straffet. Kanskje de en dag kommer til sans og samling.

https://torpblog.wordpress.com/2016/08/09/om-a-identifisere-en-stalker/

Pastor Torps Blogg

Scorpion Pandinus imperator in posture of agression isolated Scorpion Pandinus

Heldigvis er det ikke mange som trenger å bry seg om stalkere.

Ifølge norske Wikipedia er stalking eller forfølging «en sykelig og tvangsmessig opptatthet eller besatthet av en annen person og innebærer at denne andre personen blir forfulgt og utsatt for uønsket oppmerksomhet og annen plagsom atferd. Personen som forfølger folk, kan kalles en stalker eller plageånd.»

Aina & jeg har vært utsatt for en viss personforfølger gjennom de siste fem årene, men nå er han dømt i norsk rett, og problemene er i ferd med å forsvinne fordi vi brakte saken frem for Politiet, og den ble vel tatt hånd om av Oslo-politiets Hatkrim-gruppe. Slik bør man gjøre med alle stalkere. «Vår stalker» messer dag etter dag om oss, åpenbart fordi han vet at han snakker fundamentalt usant. Selv sier jeg noe etpar ganger, og da står saken fast i årevis. Bra å ha en trygg forankring…

Vis opprinnelig innlegg 196 ord igjen

Konvensjonalbøteleggeren

Det er flere enn meg som saksøkes av saksøkeren. Bare i 2016 er det avsagt minst 4 kjennelser/dommer hvor hun er part i saken. Den siste er fra 10 mai 2016.

Dette bruker politiet og domstolene tid og penger på.

Etter flere grunnløse søksmål mot Gregusson endte saken i rettsmekling. Det ble inngått et forlik med en gjensidig avtale. Avtalen som ble inngått var bla. ikke å omtale eller kontakte hverandre. Brudd på avtalen avstedkom en bot på 10 000,- kroner. Punktene var eksempelvis som dette: «ikke omtale hverandre» og deretter, «både direkte og indirekte».

Indirekte omtale? Det kunne bety alt negativt som ble skrevet om Bruun på nettet. Som hun ikke likte. Hun kunne da hevde at det andre skrev som var negativt eller for å advare mot Bruun, kunne bøtelegges dersom det fantes en forbindelse til motparten. Nøyaktig det ble gjort. Saksøker tar seg til rette og pøser ut «konvensjonalbøter» på alt hun måtte finne ubehagelig fra Gregusson eller noen i hennes nettverk. Eller noen hun ønsket hadde en forbindelse.

Bruun begjærte pengene innkrevd av politiet. Namsmannen avviste saken fordi det ikke gikk an å forstå kravene og bøtene fra Bruun. Det er hinsides enhver fatteevne.

 

uklart for namsmannen-1
Namsmannen kunne ikke behandle saken.

Store mengder dokumenter og skjermdump ble sendt inn til namsmannen. Tilslutt var kravet fra saksøker oppe i 220 000,- kroner. Prosessfullmektig var selvsagt advokat  Bjørnar Håland. Som også var prosessfullmektig da rettsforliket ble utarbeidet 5 november 2015.

 

 

Rettsforliket-1

Rettsforliket - 2
Rettsforliket som ble inngått mellom partene i Oslo Tingrett . Det måtte jo gå galt…

 

Med så frie hender for saksøker til å skrive ut bøter i hytt og pine så måtte det bli kaos.

Vanskelig å tolke
Nei kødder du…?

Namsmannen avviste kravet. Advokat Bjørnar Håland klaget selvsagt på det. Namsmannen avviste også klagen og sendte saken videre til Oslo Byfogdembede.

 

Kravet fra Bruun på 220 tusen
Halleluja….

Det er bare å gi seg ende over. Dette er våre skattepenger. Men politiet bruker ikke en kalori på å stanse dette mennesket. DET har de ikke ressurser til.

 

Slutning
Hele saken foregikk UTEN at Gregusson ble varslet at hun var saksøkt.

 

Les hele galskapen her.

 

 

 

 

Redaktørenes dilemma

Redaktørenes dilemma i dag.

En artikkel i Demokraten fra mandag 25.januar tar opp personvernet i barnevernssaker som et dilemma.

«Pressens dekning av barnevernssaker»

http://www.demokraten.no/nyheter/pressens-dekning-av-barnevernssaker-1.1493386

«Den journalistiske utfordring er å gå inn i sakens prinsipielle og menneskelige sider for å belyse en vanskelig sak uten å skape en belastende omtale for de berørte, skriver Gunnar Bodahl-Johansen.»

Skal vi skrive sannheten om barnevernet og samrøre med politi og skole eller skal vi fortsette å miste lesere ved å villede, dekke over og tilsløre sannheten?

Det er hva han egentlig spør om.

Ytringsfrihet og personvern i barnevernsaken. Når taushetsplikten kun er til for å beskytte et sviktende beslutningsgrunnlag, mangelfull saksbehandling og fravær av faglig kompetanse hos de ansatte i barnevernet.
På hvilken måte «beskytter» det barna at sannheten om deres foreldre ikke kommer frem?

Når barnevernet går ut i lokalsamfunnet og opplyser skole, barnehage, sfo, helsepersonell og politi at foreldrene fyller vilkårene for omsorgsovertagelse – og det hele er basert på konspirasjonsteorier uten rot i virkeligheten?

Er det «beskyttelse»?

Fortjener ikke de aktuelle barna at mamma og pappa får oppreisning?

Skal barn leve med at foreldrene er dømt i nærmiljøet som udugelige omsorgspersoner av barnevernet?

Fortjener ikke barna at deres foreldre får oppreisning og gjenvunnet tillit i lokalsamfunnet?

Skal barn måtte leve med belastningen om at hjemmet deres er erklært å være en utrygg base?

Fortjener ikke barna at lokalsamfunnet og nærmiljøet anerkjenner deres daglige omsorgsbase som et trygt sted å vokse opp?

Skal barn måtte leve med at skolen, barnehagen, sfo, politi og helsepersonell ser på foreldrene som annenrangs, ikke kompetente foreldre uten at noen tar til motmæle?

Det burde ikke være et problem for pressen å avsløre handlinger utført av offentlig myndighet som går under kategorien terror i alle nasjonale og internasjonale lover.

1. Samfunnet har rett til å få innsyn i prosessene

2. Foreldre stigmatiseres, marginaliseres og dømmes som udugelige omsorgspersoner i barnets nærmiljø.

3. Taushetsplikten beskytter kun sosialarbeidernes beslutningsgrunnlag som ikke holder mål verken juridisk eller barnefaglig.

4. At pressen skriver om saken gir foreldrene oppreisning. Som igjen gir barna oppreisning.

5. Pressen skal avdekke faglig svindel i kommuneadministrasjonen og i politiet.

På hvilken måte skader det barna at sannheten kommer frem om barnevernet?
Hvem er det redaktørene beskytter? Ikke barna. Dere skal speile samfunnet slik det er.

Ikke dekke over offenlig ansattes manglende kompetanse og kunnskap og ødeleggelser for barn.

Det finnes ikke noe «dilemma». Det finnes bare tilslørte bondegutter.

Rettssaken del V. Hva ble jeg saksøkt for?

Nå har dere lest om hvilke handlinger saksøkeren utsatte meg for – fra jeg prøvde å få henne ut av livet mitt i nov 2009. Hvis dere har orket å lese så mye.

For de som vil lese seg opp på hvor langt et menneske kan gå i å forfølge deg, kan det leses i Del 1, del 2, del 3 og del 4.

I 2012 hadde jeg levd med stalkerens personforfølgelse i over to år. Jeg fikk ikke hjelp av politiet. Som siste utvei – publiserte jeg politiets henleggelse på Facebook, for å meddele almenheten og advare mine venner:

Publisert på caramella siden 2012

Det ble publisert i en -1- dag, på min egen Facebook profil for mine venner, før det ble slettet.  Den 23. januar 2012.

Saksøker og stalker stevnet meg for ærekrenkelser og krevde 130 000,- i oppreisning for denne publiseringen. Den 15 august 2014.  2 1/2 år etterpå.

2. september 2014, altså 14 dager etter jeg ble saksøkt, publiserer en av stalkerens advokatvenner og støttespillere nøyaktig det samme. De berømte henleggelsesdokumentene mine. Merk at dette er mine private brev, adressert til meg. De ble usladdet publisert som RT, uten mitt samtykke, og uten annen forklarende tekst enn «Et eklatant eks.» Som her:

Screenshot_2016-01-21-21-48-05 (2)

Av denne advokaten til hans 12 -13 000 følgere. Ikke bare i en dag. Men i mange mnd. Den ble slettet av vedkommende som først publiserte det. Her er posten retwitret 4. februar 2015.

received_522619881232556

Hva sier den samme advokaten om nettopp slike delinger?

_20160205_081253

Faksimile fra en artikkel i Aftenposten.

(…) da har du spredd krenkelsen videre.

Akkurat. Ikke lett å huske når man sitter der med gulerøttene i tastaturet og blir revet med av sine gerilja engler.

En felles venn av saksøker og hennes advokat venn, også en advokat visstnok, gikk etter meg på Twitter og trakasserte meg ved flere anledninger.  Bjarne Leikvoll. Og hevdet at saksøker hadde delt ut tillatelser til å publisere mine private brev til advokaten over her(?)

 

FireShot Pro Screen Capture #288 - 'Bjarne Leikvoll på Twitter_ _@elingre @iRHov JWA har samtykke fra @kristinbruun til eksemplifisering_ Du har ikke og sprer igjen @jonwesselaas #lær

 

Bjarne Leikvoll sier han er en pensjonert advokat. Som hadde stor glede av å sjikanere flere mennesker i samarbeid med Bruun og hennes advokatvenner.

 

Screenshot_2015-09-24-15-05-22 (2)

 

Samtidig som hun saksøker meg for å ha publisert politiets henleggelse, har hun skjermdump av min publisering liggende offentlig tilgjengelig på sitt eget nettsted Caramella.no. Fra mai 2012, nøyaktig det samme. Sammen med bilde av min sønn usladdet. Slik har det vært publisert i flere år. I februar 2015 lå det fortsatt tilgjengelig på stalkerens nettsted Caramella:

Publisert på caramella siden 2012

Dette bildet lå på Caramella i flere år – før hun saksøker meg for å ha ødelagt hennes «gode navn og rykte».

På samme nettstedet har stalkeren publisert flere av mine brev til Follo politiet som jeg skrev ifb anmeldelse av henne. Eposter sendt direkte til påtaleleder på oppfordring. Og som de har utlevert til Kristin Bruun etter de henla mine to anmeldelser. Bruun har selv opplyst på sosiale medier at hun måtte bruke en «kjent advokat» for å få ut dokumentene av Follo politiet. Denne «kjente advokaten» leverer deretter ukritisk dokumentene til Bruun. Som publiserer disse, håner og latterliggjør meg og mine barn og en traumatisk skilsmisse med påfølgende barnefordelingssak og skiftesak. Alle mine eposter til Follo politiet med vedlegg av svært personlig karakter, ble utlevert til en kjenning av politiet. Gjennom en av hennes «halvkjendisadvokatvenner». Etter at jeg hadde anmeldt henne for nettopp spredning av sensitive personopplysninger. Follo politiet ga henne like greit mer ammunisjon, slik at hun kunne fortsette forfølgelsen frem til i dag. Som vist her:

 

DSC_2458

DSC_2429

På nettstedet Caramella postet hun politidokumenter under kategorien «Rettssikkerhetsgruppen», og «Irene Hovs forskrudde anmeldelser». En gruppe jeg aldri har deltatt i eller samarbeidet med.  Jeg hadde en gjesteopptreden i en gruppe som hadde intensjoner om å starte en organisasjon en gang i tiden, NORM. I tre mnd i 2012 før jeg trakk meg ut da jeg opplevde at vi sto langt fra hverandre i flere spørsmål. Enkelt og greit. Noen av de samme menneskene deltok etterpå i den omstridte rettssikkerhetsgruppen.

Det var viktig for saksøker å plassere meg i samme bås når hun hetset denne gruppen. For å få tilstrekkelig støtte og oppmerksomhet av sine advokatvenner – som var grenseløst provosert av at noen hadde opprettet en «rettssikkerhetsgruppe», som ikke Twitteradvokatene deltok i. Ingen andre enn selveste Kongen av menneskerettigheter, Jon Wessel Aas, skulle delta i en slik gruppe. Her skulle det hetses for alle penga. Derfor måtte stalkeren knytte meg til denne gruppen, for å få støtte i sin syke forfølgelse mot meg av TV advokaten.

Saksøker og stalker lot politidokumentene ligge offentlig tilgjengelig i flere år. I stevningen er store deler av anklagene mot meg hentet fra det som er skrevet til politiet. Hva tenker egentlig mennesker som først grafser i andres privatliv, og når de blir anmeldt for det, setter himmel og jord i bevegelse for å få tak i ALT som er skrevet til politiet. Og deretter konfronterer den som har anmeldt, i et 135 siders søksmål..!? Hva tenker advokaten som skriver dette..? En advokat med bevilling fra myndighetene, og medlemskap i Advokatforeningen. En som har samfunnets tillit til å forvalte andres interesser og hindre urett og fremme rett. Vet han ikke at det er ulovlig å spre politiforklaringer på den måten klienten hans gjorde?

 

Utdrag fra stevningen:

Mine anmeldelser som bevis i søskmålet

I tiden både før og etter stevning la hun daglig ut sjikane og linker til sitt nettsted med alle mine personlige eposter til Follo politiet. Til heia rop og liker klikk fra sine advokatvenner, mens hun og venninnene hennes titulerte seg som deres «gerilja engler.» med sorte vinger og strutterompe.

jwa englene

Dette var underholdning for alle pengene.

Screenshot_2014-10-24-12-57-31 (2)Screenshot_2014-10-24-12-59-26 (2)

 

Morsomme ko-ko advokater. Stalkerens vedvarende interesse for å spre budskapet om sin mentale helse eskalerte voldsomt etter at hun saksøkte meg august 2014. For utenforstående så det ut som hun prøvde å skape seg et navn som utilregnelig. Eller sørge for å ødelegge sitt eget omdømme en gang for alle slik at hun kunne kreve meg for erstatning. Penger penger…

12079153_488888497939028_5886427227696175083_n

Er jeg tilregnelig denne uken

Elin-tilregnelighet (2)

Slik fortsatte Bruun og vennene hennes gjennom 2014 og 2015.

Screenshot_2014-09-26-18-31-35 (2)

Så mye gøy man kan ha det med sine egne psykiske lidelser….

Høsten 2014 publiserte hun et blogginnlegg om seg selv. Her forteller hun hele verden hva politiet har vurdert og gjort og tenkt om hennes mentale helse. Her er det Follo politiet sin skyld at hennes «gode navn og rykte» er ødelagt.

Er Kristin Bruun utilregnelig?

Lurer vi på det egentlig

 

Bloggposten kan leses her. Den har vært offentlig tilgjengelig i over ett år. Samtidig med utallige publiseringer om sin egen mentale helse på Internett kom det stadig nye prosesskrift fra advokat Bjørnar Håland til meg, om at klienten hans følte seg krenket av at jeg hadde skrevet at hun var utilregnelig en gang i 2012, og visstnok et par ganger i lukkede grupper.  Og at det ville være skrekkelig vanskelig for henne å bevise at hun var mentalt frisk. Det siste er jeg tilbøyelig til å være enig i. Et offer var skapt. Og her er det jeg som er ansvarlig for å ha ødelagt hennes «gode navn og rykte». Samtidig som hun fritar seg selv for ethvert ansvar for sitt eget omdømme.

Mine opplysninger om stalkingen var en dråpe i havet ift hva hun selv markedsførte i det offentlige rom av sine egne psykiatriske rapporter. Hele saken er konstruert – og budskapet er bragt til torgs av advokat Bjørnar Håland. Fra stevningen – om hvor vanskelig dette er for saksøker:

umulig å dokumentere at bruun er frisk

Advokat Bjørnar Håland skrev i den 135 sider lange stevningen at min publisering den 23. januar 2012 hadde skadet Bruuns «gode navn og rykte» så mye, at det ikke var mulig for henne å rette det opp selv. I samme stevning er det vedlagt Kristin Bruuns klage til Follopolitiet på at hun er kjent utilregnelig uten undersøkelse. Det gjorde hun 4 uker før jeg publiserte noe. På Follo politiets Facebook vegg i full offentlighet. At politiet vurderte henne med tvilsom utilregnelighet var allmenn kjent i både 2011 og 2012.  Ettersom politiet henla en straffesak mot stalkeren på samme årsak allerede i 2010. Follo politiet slettet hennes innlegg flere ganger, og hun postet det på nytt igjen og igjen. For et publikum på flere tusen mennesker.

Hun brettet ut hele sin utilregnelighet gang på gang på sin egen FB profil og på Follopolitiets FB vegg, i god tid før jeg gjorde det. I håp om å innkassere noen kroner på galskapen – saksøker hun meg for å ha krenket hennes «ære».

Her utdrag fra stevningen:

Publiserte klage på utilregnelighet offentlig og skriver det i stevningen

I mars 2012 forsøkte hun å plassere skylden for hennes ødelagte omdømme hos en politiadvokat. Marthe Gaarder. Det er alle andre sin skyld at ingen tar henne på alvor. Politiadvokaten som henla den første anmeldelsen på tvil om tilregnelighet i 2010. Hun ble saksøkt for både mortifikasjon av påstandene, og med krav om oppreisning. Begge deler ble behandlet i tingretten, lagmannsretten og høyesterett hvor stalkeren tapte begge sakene i alle instanser. Siste kjennelse kom i mai 2014. Her er tingrettsdommen.

Utdrag fra dommen:

søksmål mot Gaarder

Før dette – hadde hun anmeldt Gaarder til Spesialenheten, for ærekrenkelse grunnet henleggelseskoden.

Først blir Gaarder anmeldt

Deretter finner man i dommen Bruuns begrunnelse for å saksøke Gaarder. At henleggelsen av straffesak 10703254 er lagt ut på Facebook – av meg…(?) What?? Jeg har aldri sett denne henleggelsen! Denne saken ble henlagt på utilregnelighet halvannet før jeg anmeldte henne! Kristin Bruun satt i Follo tingrett og løy om saken! Hun krever oppreisning av Gaarder – fordi jeg angivelig hadde publisert henleggelsen!? Hun påstår til retten at henne omdømme er svekket fordi Irene Hov hadde publisert henleggelse 10703254. Det er en grov løgn. Jeg har aldri publisert den aktuelle henleggelsen. Jeg hadde aldri hørt om den.

jeg blir beskyldt for å publisere henleggelsen til gaarder

Denne henleggelsen er fra 2010, og henlagt av Marthe Gaarder. Mine anmeldelser ble henlagt 1 desember 2011, av politiadvokat Knut Inge Stavang. Jeg har ALDRI sett henleggelsen til Gaarder engang!

Løgnene hennes slutter ikke her. Man kan ikke stole på noe av det hun påstår. Denne løgnen dro hun videre inn i saken i nov 2015. Under hennes partsforklaring i Nedre Romerike tingrett 16 og 17 november 2015, ble hun spurt hvorfor hun saksøkte akkurat meg. Da svarte hun:

Fordi Follo tingrett hadde foreslått det i rettssaken mot Gaarder..!?

Først lyver hun til Follo tingrett, som på sin side tror hun snakker sant og viser til nettopp denne løgnen i dommen. Deretter drar hun løgnen med seg videre nesten tre år senere i saken mot meg i Nedre Romerike tingrett.  I tillegg kom hun med de gamle argumentene at hun var desperat og ikke visste hvem hun kunne legge skylden på. Man tager det man haver… Og lyver så det står etter. At det går an..! Retten viser til…

hvorfor har du ikke saksøkt irene hov

Løgn på løgn på løgn……

De fleste antar at du har gjort noe skrekkelig galt når noen går til det skritt å saksøke deg for ærekrenkelser. Slik er det ikke. Du kan bli saksøkt av mennesker som gjennom 16 år er vurdert av politiet som en notorisk løgner og utilregnelig – allikevel tar domstolene saken til behandling. Ikke bare en gang – men en rekke søksmål mot tilfeldige mennesker fra stalkeren og hennes advokat er behandlet med største alvor i retten.

De siste årene har det dukket opp helt absurde saker som kalles «ærekrenkelse» med krav om erstatning for de mest absurde ting. Ikke så veldig høye erstatningssummer.  Allikevel blir sakene så omfattende at salæret kommer opp i 3 – 400 000,- pr advokat. Bredt anlagte saker.

Kaskader av falske beskyldninger i så store mengder at du ikke har muligheten til å imøte alt. Det er strategien. Hvordan si en enste linje ved å bruke 135 sider? Et nytt friskt marked for juristbransjen. Krenkede mennesker og psykiatriske kasus.  Da må noen dra opp interessen for saker med skyhøyt honorar. Det er ikke så nøye om man taper når saken kan gi en halv million i inntekt for advokatene.

Og «ekspertene» kan lene seg tilbake og skrive velfunderte kronikker om krenkende likerklikk, deling, ytring & sverting og svartmaling.

Om søksmålet er rettet mot uskyldige mennesker er ikke så nøye. Advokater er ikke i bransjen for ære, etikk og moral. De tar over der folks moral slutter. Og domstolene er ikke opptatt av lov og rett. De skal bare vurdere om lovens vilkår er fulgt.

Ser man på «liker-klikk» saken, får man et innblikk hvor langt enkelte advokater går for å konstruere en sak som aldri skulle vært i retten. Et søksmål mot en privatperson for to liker klikk på en satire konto på Facebook – Kongen av Pattaya. Straffesak for to liker klikk. Hvordan i huleste har det klart å fylle vilkårene for behandling i retten?

Skjermdump av likerklikk saken

Utdrag fra dommen:

«A gikk til privat straffesak mot B med krav om straff etter straffeloven § 246 og § 247, mortifikasjon etter § 253 og oppreisning fastsatt etter rettens skjønn begrenset oppad til 20 000 kroner, på grunn av de to nevnte «likes» og innlegget på Facebook-siden «Ordet er fritt – ordet er ditt».

https://lovdata.no/pro/#document/LBSIV/avgjorelse/lb-2015-24004

For de som ikke har Lovdata pro:

https://drive.google.com/file/d/0B3zcV_Di5icydEhTa0F4YnpqeTQ/view?usp=sharing

Det er til å le seg ihjel av – hadde det ikke vært for at det handler om en privatperson som har fått livet satt på vent i halvannet år i påvente av en dom i en absurd sak. For ikke å ha gjort noe kriminelt. Å stjele halvannet år av livet til et menneske – det er alvorlig. Det vet jeg alt om.

Hadde jeg ikke visst bedre, så hadde jeg trodd det hele var iscenesatt for å dra opp interessen for ærekrenkelser blant advokater med for lite å gjøre.

For hva ellers skulle de ha gjort? Lett etter nye klienter i lokalavisen?

http://www.sb.no/nyheter/ekeberg-borettslag/bolig/sa-droy-diskriminering-har-jeg-ikke-vart-borti/s/5-73-161413

» Håland tok kontakt med den afghanske kvinnen på SMS etter å ha lest om hennes situasjon i Sandefjords Blad

 

 

 

Rettssaken Del III

«Irene Hov er ferdig i politikken.»

 

bilde 22

Jeg ble spurt for et par år siden om jeg var interessert i å stille på valg listene for Frp til kommunevalget nå i september. Det sa jeg ja til.

Jeg kom med på listene til valget. Riktignok langt ned. Men dog. Jeg sto som nr 17 – av totalt 19. Det var en hyggelig overraskelse – selv om mange vil kalle det listefyll. Saksøker fikk nå ny ammunisjon til glede for sitt publikum. Nå var jeg fritt vilt. Jeg hadde blitt politiker. Hvem saksøker er, kan du lese her.

 

frp-4

frp1

 

Saksøker postet en stor mengde statuser på sosiale medier og på bloggen om sin egen opplysningsplikt til allmennheten om dette. Med påstander om at jeg er rasistisk. Som her:

nr 17 av 19

Saksøkers Facebook mai 2015

Når valglistene ble lagt ut på våren 2015 mente saksøker seg berettiget til å opplyse både mitt lokallag Skedsmo Frp, velgerne og befolkning forøvrig  – at jeg var kriminell. Jeg åpnet Twitter konto fordi jeg ble varslet om at hun publiserte mine anmeldelser til Follopolitiet. Jeg begynte å følge henne – for å se hva som ble skrevet – og da ble jeg anklaget for stalking:

 

kumuler irene hov please

Nå som jeg hadde blitt listekandidat – samarbeidet jeg med dem som hater Arbeiderpartiet og hadde delt ut flygeblader under 22. juli rettsaken. Det var bare å dikte opp en rekke ting jeg hadde angivelig gjort. Det er ingen grenser for hva hun har påstått om meg.

frp-3

Fra rasist til torpedotruer, barnemishandler, trygdesvindler, naver mm., og i tillegg er det gøy å mobbe.  Som her:

«Fremskrittspartiet skal få en gøyal valgkamp i år..»

artig listekandidat

Saksøkers Facebook mai 2015

Og her:

frp-2

«Beviset» – på at jeg var «kriminell»  – var at hun har saksøkt meg for ærekrenkelser. Ingen går til det skritt å saksøke noen – hvis det ikke er noe i det. Det koster en formue – (iallefall for min lommebok), og ingen ved sine fulle fem kaster penger ut av vinduet og saksøker folk i hytt og vær – uten at det er formålstjenlig med et håp om å vinne frem. Hun var tvunget til å saksøke som eneste utvei for å komme vekk fra meg skrev hun. Og skrev om meg daglig.

når går rettssaken

 

Til tross for at saksøker opplevde «frykt for sitt liv og skrekkelig redsel» grunnet mine angivelige torpedo trusler – klarte hun fint å se underholdningsverdien i min person:

 

underholdningsverdi

Saksøkers Facebook mai 2015

Det måtte det være noe i påstandene hennes om at jeg er en «kriminell» netthetser og torpedotruer.  Hun hadde jo tatt rettslige skritt…?

større sjokk

Alle mine aktiviteter på sosiale medier ble overvåket 24/7 og skjermdumpet og repostet med ulike påstander om hva jeg hadde gjort. Jeg samarbeidet med topedoer og jeg hadde til og med vært hennes «venninne».

nyvasket og tilbake krenker eksmann

Derfor antok de fleste  at jeg hadde hetset og forfulgt saksøker som hun fortalte mitt nettverk på sosiale medier – på en slik  måte at det var rammet av straffeloven.  Jeg hadde torpedo truet henne sa hun.  Jeg var så møkk lei alle som kontaktet meg på vegne av saksøker for å få meg til å skrive noe jeg kunne «arresteres» på. Hun hadde saksøkt meg – og det begynte å haste med å få meg til sprekke skikkelig slik at hun hadde litt mer å legge frem i retten enn den ene postingen jeg hadde gjort i 2012.  Til alle falske profiler og utsendte personer sa jeg det samme: «nå spleiser vi på en torpedo om hun ikke slutter».

Jeg skrev det offentlig også – i håp om å få fred for et grenseløst angrep hver eneste dag fra saksøker og hennes venner.

frp-7

 

Jakten på meg for å finne noe å hun kunne være et offer for – var grenseløs.

Selv om andre fortalte at det sannsynligvis ikke var noe å bry seg om:

 

håner offerets frykt

 

Hun fryktet nå så skrekkelig for sitt liv, at hun vurderte seriøst å reise på et krisesenter. Men fortsatte å postet mine bilder. Fra kurset med Tybring Gjedde sammen med en annen listekandidat i lokallaget. Og kalte dem ynkrygger:

 

Da Frp ble kjent med torpedotrusler

 

Jeg var en listekandidat folket måtte opplyses om. Alle måtte informeres. Media og regjeringen og det offentlige rom i sin helhet. Jeg var «kriminell» og «rasistisk»,  og folket måtte opplyses om hvem dem hadde å velge mellom. Her har jeg også løyet til Høyesterett:

 

2015-06-26 12.21.44 (2)

Frp ble beskyldt for å ha en «kriminell netthetser» på valglistene. Det kan de ikke ha. Jeg måtte fjernes som listekandidat. Lokallaget ble presset til å fjerne meg fra listene. Hun krevde svar og handling fra lokallaget og Frp sentralt, stortingsrepresentanter samt flere av  statsrådene.

 

da må du politianmelde meg

Alle som kunne tenkes å ha interesse av opplysninger om meg som lokalpolitiker, ble kontaktet og informert grundig om mine kriminelle aktiviteter. Nå ble navnet mitt «Frps Irene Hov» i alle sammenhenger. Spesielt på Netthets bloggen:

 

bloffpost om frp

Det ble postet på Facebook, Twitter og på bloggene til saksøker hver dag i valgkampen. Med tagging av flere andre listekandidater, Romerike Blad, Frp sentralt og Siv Jensen. Romerike Blad kunne opplyse at de hadde fått mengder av eposter fra saksøker.

 

berg legitimerer netthets

Alle tenkelige Frp politikere ble kontaktet og fortalt om hvor forferdelig jeg var. Jeg måtte fjernes umiddelbart fra valglistene. Det var et krav. Nå hadde jeg også begynt å ringe hennes arbeidsgivere skrev hun. Uvisst hvem det måtte være.

 

denne kvinnen har frp valt å gi sin tillitt

 

På Skedsmo Frp sin Facebook vegg postet hun spørsmål og anklager om meg i store mengder. Det ble fjernet – og repostet – gang på gang.

brev til Frp -1

kjære frp-1

kjære frp-3

kjære frp-2

Hun laget en lang liste med lenker som ikke virket, under påstand om at det var sjikane fra meg, og hevdet at «listen var uendelig». Og som vanlig omtaler hun seg selv som «vi». Skedsmo Frp ble stilt ansvarlige for å samarbeide med meg. De var også kriminelle – fordi de dekket over min kriminelle virksomhet.

publikum må vite om frp

 

Oppdiktede aktiviteter om flygeblader som var delt ut. I tillegg til å være «smårasistisk» som skrev og skrev  grove ærekrenkelser.

 

kjære skedsmo frp - liten

Allmennheten ble opplyst om at partiledelsen og lokallaget var kontaktet og bedt om å ta affære. Så mye – at noen av hennes trofaste venner begynte å «drømme om bildet av meg»:

 

drømmer om dama i søvne

 

Når hun ikke fikk svar fra Skedsmo Frp – begynte hun å sende anklagene direkte til medlemmene i lokallaget.  De ble truet – og beskyldt for å dekke  en netthetser og stalker på valglisten.  Det var dem som burde anmelde meg – mente saksøkeren – ikke hun,  som var en privatperson som skulle ha beskyttelse mot kriminelle politikere som meg.

 

vanskelige spørsmål

Hennes frykt for mine torpedotrusler burde Skedsmo Frp anmelde – for henne. Hun skulle ikke måtte stå alene om å anmelde en farlig person som meg. Frp ble anklaget for at de ikke reagerte slik at de unngikk denne offentlige oppvasken. Nå kunne de bare ha det så godt. Nå var hun i sin fulle rett til å plage oss daglig.

 

at du blir opprørt per erik

 

Alle listekandidatene ble truet direkte med forfølgelse. Forfølgelse både mot dem selv – og deres barn ble jeg opplyst om av lokallagslederen. Saksøker hadde ringt til flere i ledelsen i laget, og truet alle sammen. Partiets ordførerkandidat på listen kunne fortelle at saksøker hadde ringt henne flere ganger. Ved et tilfelle hadde hun ikke tatt telefonen, og saksøker la igjen en lang beskjed på telefonsvareren hennes hvor min «kriminelle adferd» ble beskrevet grundig. Noe flere i ledelsen i lokallaget også fikk.

2015-06-26 12.23.02 (2)

Alt hun gjør mot meg – snur hun og beskylder meg for å gjøre mot henne. Konsekvent. Mine motiver for å engasjere meg i mitt lokalmiljø ble omtalt som et forsøk på å tilegne meg makt som skulle misbrukes i kommunestyret.

spår om mitt maktmisbruk

Det ble oppfattet av saksøker at hennes kampanje hadde vært vellykket. Så vellykket – at hun forventet at jeg snart trakk meg ut av lokallaget av helsemessige årsaker fordi ingen lenger ønsket å samarbeide med meg.

 frp-6

 

Og – fordi jeg har så stort hjerte.

Kastet ut av Facebook og trekker seg pga helse

***************************

Nedre Romerike tingrett fikk alle disse dokumentbevisene. I dommen står det at retten ikke har sett noe trakassering som er politisk eller handler om mitt politiske ståsted.

I neste del skal jeg beskrive hvordan hun brukte barnevernet mot meg. De var dessverre ikke vanskelige å be. De var ikke i tvil om hva jeg mente om dem. Og hvordan hun presset ansatte i kommunen til å sende bekymring til barnevernet.

 Det er produsert en mengde rapporter og notater om meg og mitt virke – kreativt utformet og med masse bilder og fyldig informasjon. En sjokkerende samling grensesprengende mobbing.

Beskyldningene er så massive at det ikke er mulig å imøtegå og forsvare meg offentlig, uten å utsette andre for spredning av personopplysninger. Felles for alt er at det er løgn. Noen av beskyldningene er ren diktning, noe er bare snudd trill rundt. Hun gjør noe mot meg, og deretter beskylder hun meg for å ha utsatt henne for det. Hun har spionert på meg der jeg bor og lusket rundt i nabolaget. Deretter har hun skrevet over alt på sosiale medier at jeg spionerer på hennes bolig og lusker rundt der hun bor. Alt blir snudd.  

Et menneske jeg dessverre hjalp i to mnd i 2009. Dette er hva jeg får igjen for å ha vært så dum å hjelpe noen. Et mennesker jeg fikk tillit til og derfor utleverte altfor mye informasjon om meg selv til, og de vanskelighetene jeg hadde hatt. Uten å drømme om at alt jeg skrev i to små mnd til et ukjent menneske for snart syv år siden, skulle bli spredd over hele nettet og brukt til noe annet enn det var sendt som.

Siden jeg prøvde å bryte kontakten i nov 2009 har hun ikke latt være å plage meg og mine. Jeg har anmeldt henne seks eller syv ganger på 6 år. Politiet har aldri etterforsket en eneste anmeldelse fra meg mot henne. Alt er henlagt på enten: Ikke tilregnelig, ikke grunnlag for å etterforske, ikke kapasitet.

Alle begjæringer om besøksforbud er avslått. selv om hun har oppsøkt meg i mitt hjem og gått løs på meg. Noe hun selv har bekreftet til politiet skriftlig. Og selv om hun har truet med våpenbruk mot mennesker fordi jeg samarbeider med dem. To ganger er hun bortvist av Oslo politiet på et lovlig arrangement jeg pleier å delta på, utenfor Stortinget. Det er til og med filmet at politiet passer på at hun holder seg unna. Allikevel får jeg ikke besøksforbud. 

Flere titalls mennesker er, eller har vært utsatt for det samme, av samme person. Flere liv er ødelagt. Enorme summer er brukt av det offentlige på hennes overgrep mot andre. I 16 år har hun holdt på. I 2001 skrev lensmannen på Nesodden til politimesteren i Follo Politidistrikt at hun kom med masse anmeldelser som ikke hadde rot i virkeligheten. At hun ikke måtte tas alvorlig. Underforstått – hun lyver om ting.  Allikevel har ikke Follo politiet gjort noe for å stanse henne og straffeforfølge henne. Eller beskytte meg og alle de andre. De henlegger samtlige anmeldelser.

 

 

Rettssaken Del I

Rettssaken Del II

 

 

 

 

%d bloggere like this:
search previous next tag category expand menu location phone mail time cart zoom edit close